torsdag 27. november 2008

Papirklipp, første forsøk

Som nevnt i forrige innlegg hadde jeg en idè jeg ville prøve ut til årets til-og-fra-lapper.
I formiddag fant jeg fram tapetkniv og lim pluss diverse papirrester, og satte i gang med første forsøk.
Her er resultatet:


Det ble hvitt på hvitt, kartongen er litt glinsende, og baksiden er kalkèrpapir.



Effekten blei fin, men jeg skjønner jeg har et stykke å gå når det kommer til teknikken.
Burde jeg bruke andre verktøy, tro?
Og hvordan unngår man "loete" kanter som oppstår når en jobber med kartong,
selv med sylskarp kniv?
Blir kantene finere om man skjærer fra forsiden?


Disse kan jo brukes, men det er alltid rom for forbedringer.
Skulle gjerne hatt et kurs så jeg slipper å gå på flere bommerter enn nødvendig.
Neste skritt blir å finjustere motivet, og gjøre beina til Bambi spinklere- slik de er nå ser han nesten mer ut som en giraff :)

Dette er en superkoselig førjulssyssel, anbefales!

onsdag 26. november 2008

Holidays are coming...!

Vel, kanskje ikke akkurat i ordets ène forstand, at det snart er ferie, ihvertfall ikke for meg.
Jeg skal nemlig tilbake i jobb fra neste uke av og har sagt ja til å jobbe i romjula.
Men i den andre betydningen, høytiden nærmer seg, ja dèt er det ingen tvil om.


Jeg kjenner at jeg gleder meg skikkelig til å finne fram julepynten, men har kommet fram til at det er greit å vente til første søndag i advent, slik som "reglene" tilsier.
Men noen svibler har jeg da unnet meg, de er jo perfekte i "jeg-vil--pynte-til-jul-men-ikke-pynte-til-jul"- situasjoner som dette.


Jeg synes røttene er det fineste på svibelen, så her i huset står de selvsagt i glass.
Selve blomsten lukter for sterkt etter min smak, og den har en så ensartet form fra plante til plante at jeg synes den blir litt kjedelig, rett og slett.
Aldri noen overraskelser med en svibel, man vet akkurat hva man får.
Når man skal lage "hatter" til dem derimot, og grabber til seg første og beste avis og ruller sammen kremmerhus uten å sjekke hva som er på sidene, kan hva som helst dukke opp.
I år:
Reklame for en tenefilm om en giraff, et julemotiv (faktisk), og min favoritt:



Diego Maradona.
Ikke veldig julete, men gjør nytta si.
Han ser usigelig sliten og trist ut på bildet, og uttrykket minner meg faktisk litt om Jesus på korset slik han ofte er fremstilt i kunsten.
Så om en legger godvilja til er det kanskje litt julete allikevel.
(Eller vent... kors-affæren var jo i påsken. Skitt au, samme hovedperson)

En mere julete aktivitet jeg har bedrevet i dag er å lage skisse og prototyp på årets
til-og-fra-lapper.
Siden jeg liker reinsdyr bedre enn nisser, og Bambi-feberen fremdeles herjer i huset,
blei det selvsagt motivet.



Planen var å lage enkle papirklipp og lime farget silkepapir på baksiden.
det hadde jeg ikke i huset, så jeg prøvde med en julepapirrest fra i fjor:


Tror jeg skal gå for mørk farge på selve klippet, brun eller svart, og lysere farger på bakgrunnen.
Dette er som sagt prototypen, og med litt justeringer tror jeg designet kan bli bra.
Ut og handle materialer i morgen, tenker jeg, så får vi se om det blir noe stell på sakene!

søndag 16. november 2008

Vinduskarm-blues

Siden jeg i det siste har vært mest opptatt av...



...har det ikke blitt mye tid til blogging i det siste.

Og siden det er...



...er det ikke stort å blogge om heller, ihvertfall ikke på hagefronten.

Snøbildet er ikke helt representativt, det ble tatt i forrige uke.
De diste dagene har vi hatt mildvær, snøen er borte, jorda er mjuk, og jeg har klødd i fingrene etter å gjøre noe i hagen.
Men...
Konklusjonen er at det eneste aktuelle i så fall måtte være å panikkplante noen tulipanløker, og det har jeg jo bestemt meg for ikke å gjøre før til neste år.

Så...


...da er det bare å omfavne det faktum...




...at årstiden for kjipe blitsbilder av potteplanter i vinduskarmen er her...
(her kommer et knippe)


...heldigvis er det snart jul...


...så får jeg noe annet å tenke på enn...


...at det er fryktelig lenge til hagesesongen begynner igjen...



...noe som gjør meg fryktelig frustrert, best beskrevet av...



Men heldigvis har jeg nok å ta meg til, og på den lyse siden;
om det hadde vært hagesesong ville nok bluesen vært en dårlig-samvittighet-for-hagen-blues.
Dessuten er det ikke lenge til februar, og da kan man jo begynne å så!