Nettløs= effektiv

Ikke det at jeg sitter så voldsomt mye på nettet, i hvertfall trodde jeg ikke det, men siden ruteren vår sluttet å virke før helga tror jeg jeg har savnet å kunne google noe, sjekke nettbank, sende en mail, blogge litt e.l. kanskje 50 ganger.
Så jeg bruker vel nettet litt mer enn jeg trodde, særlig når en tar med i betraktning alle de gangene man "bare skal sjekke en ting" og så blir sittende i en time eller mer.
Vel.

I mellomtiden har vi:


Hatt sol og regn og torden og sol igjen


Fått pinseliljer og...


...gråkrone.


Spist jordbær og sådd og plantet i barnas hage, babyrosa pampasgress og limegrønne solsikker, knallrosa neriner...
Det må jo bli fint!


...og sett min første egensådde stemor springe ut.
Den grønne stemoren er som jeg antok en litt gusjete blanding av gul og blå, men fin!
Stemor blir nok fast innslag på sålisten hvert år heretter, for makan til kraftige planter har jeg aldri sett i handel.
Absolutt verdt bryet!

Og så har jeg...:


...endelig fått gravd opp og fjernet 3 meter med hovedsaklig vårkjærminne, fuglevikke, honningknoppurt og andre blå og ivrige ting, og klargjort for nyplanting.
Da det var gjort lå bedet der som et hvitt (eller svart) lerret, og jeg kunne begynne fra bunnen av og plante i vei i det som nå skal bli et rosa, gammeldags staudebed.
Foreløbig har jeg fått på plass et par typer geranium, anemone hybrid "queen charlotte", to forskjellige typer salvie, en astrantia major og en klosterpion.
Og noen småplanter av ettårige riddersporer "earl grey" og zinnia "envy" for å fylle opp litt og bryte litt med alt det rosa.
Gleder meg til å se det vokse seg til, det vil nok ta noen år å få det perfekt, og det største problemet er at jeg har jo lyst på alt oppi der.
Så jeg går og gjentar dette mantraet for meg selv:
"begrense seg, begrense seg, finere med mye av en sort enn litt av alt."
Vi får nå se.

Pellis Love

Jobb-overload sørger for lite tid til hagestell, men pelargoniene i vinduskarmen- de jeg er såpass redd for at de ikke har fått komme ut enda- får stell og gjengjelder i imponerende monn.
Fikk et snev av pellis-syken i fjor, men klarer å begrense meg til å samle bare dem jeg synes er aller finest.
Det begrenser seg jo til kun ca. hundre sorter, og det er jo ingenting når jeg ser på de virkelige samlernes lister.
Foreløbig har jeg bare noen få, men er til gjengjeld veldig fornøyd med dem.


Honeywood Suzanne som kom i posten i forrige uke og gikk rett i blomst.
Love!



Dresden Pink som jeg fikk som stikling i fjor er blitt stor, og innfrir på det sterkeste.


Vakker men navnløs, kanskje noen vet hva dette er for en?
(Bicolor-bladene i bakgrunnen bør gi en pekepinn for de som har greie på det, sammen med de røde støvbærerne. Master Paul? Chelsea Star/Diane/Gem?)

Nå venter jeg bare på å få se hva Cooks scarlet and white har å by på, og leter meg grønn etter en Peppermint Star.

Pellis er gøy!

Utflukt til staudegartneriet og barnas hage

Under dekke av å ta med Cornelia på søndagsutflukt tok jeg i dag turen til nærmeste staudegartneri.
I utgangspunktet var jeg ute etter høstanemoner, men det hadde de ikke- derimot hadde de en hel masse annet fint som helt sikkert også vil kle bedet jeg skal gi en makeover kjempegodt.
Jeg klarte å begrense meg til:


To stk. Geraniun og en Astrantia.
Og så en pellis, en mørkerød fylt halvhengende en- lækker!
Cornelia fikk også velge seg en blomst, og den var selvfølgelig...


...ROSA!
En sommerverbena.
Da vi kom hjem måtte vi selvfølgelig plante den i det som skal bli barnas hagebit, og siden jentungen gikk til verks med en sådan iver og patos satte vi liksågodt i gang med å klargjøre hele området til planting med det samme.


Her hjelper hun til med å lage klatrestativ til blomsterertene,vi resirkulerte simpelthen fjorårets sukkerertstativ, vrei det inn i en ny posisjon, og vips!
Fint!
Etter at en trøtt og fornøyd nybakt hageeier hadde gått til sengs, fortsatte mor med liv og lyst.
Lufting, luking og bæring av stein til å gå på, så nå består minihagen av to bed med en rabatt mellom- bare sånn i tilfelle småttisene en dag skulle bli veldig uenige om hva som skal plantes der, da kan de ta en side hver.

Da jeg følte meg sånn passe ferdig med prosjektet tok jeg en liten befaring i hagen, og fant blant annet dette:




Markjordbær in spe, babyrips, èn enslig liten snøklokke som jeg satte i fjor og egentlig hadde avskrevet (de 14 andre glimrer fremdeles med sitt fravær, men er det liv er det håp.) , gulveis som er fine selv om de er gule.

Fin søndag!

Vår, hvitveis og bestemte barn.

Vår!

Det er utrolig hvor mye man får gjort når man har barnefri.
(Liker egentlig ikke ordet "barnefri", det får det å være forelder til å høres ut som en kjip jobb, og det er det ikke. Bare litt slitsomt i av og til)
I går var jeg alene hjemme, og før klokka var elleve hadde jeg fått klipt rosene, ryddet hagen for rusk og rask, priklet sikkert 70 zinniababyer, slappet av og drukket kaffe.




Det var fint å være i fred og alene, men det var også fint å få dem hjem igjen.
Da de kom ville Corn på blomsterjakt.
Jeg har et svare strev med å få henne til å skjønne hvilke blomster som kan plukkes og hvilke som aller helst ikke skal plukkes.
Heldigvis har vi hvitveis på tomta, og de kan hun bare forsyne seg av, så i går tok jeg henne med på befaring.
Resultat:

Fornøyd med fin bukett!


-itte mamma ta bilde, je vil! (hun snakker totning)
OK, sutring fungerer ikke.


Gi meg kameraaaa!
OK, OK, la gå- ta bilde, da.

Sånn :)

En finfin 1. maifeiring!

Mannen min spilte konsert på Parkteatret i Oslo, det var strålende vær, og prydkirsebærtrærne stod i full blomst langs Kjølberggata.
En herlig dag/ kveld, og i dag føler jeg meg sånn her:




Blogge om hage...
Hmmm, i morgen :)