rabarbra og vanilje

Fine ting i hagen akkurat nå.

2011-07-03T22:34:00.001+02:00

Kort oppdatering:

Lykkefund

Nora Barlow

Peon 'Immaculèe'

Skyggesildre

Rosa peon jeg ikke vet navnet på

Flinke insekter

Heuchera 'Amethyst mist'

Skjærsmin og oransje liljer som popper opp her og der

Hageavfall.

Og så denne her som dukket opp mellom lupinene, hva er dette?

En soleie av et slag?

Anm.

(tror jeg fat ut av det, det må være achillea ptarmica, fylt nyseryllik)

Stakkar, stakkars Ludvig Späth

2011-06-17T11:02:00.002+02:00

Den ene av de to syrinene mine, eldgamle begge to, har slitt litt denne sesongen.

At stammen er høy og grov synes jeg bare er fint, men de få glisne bladene og de bitte små, underutviklede blomsterklasene i toppen imponerer ikke noe særlig.

Derfor bestemte jeg meg for å beskjære den, og det hardt.

Jeg vendte meg til svenskene for råd, for det er de som har greie på syriner.

Ved på google 'beskäring syren' istedenfor 'beskjæring syrin', dukket det opp masse nyttig info.

Jeg leste meg fram til at nå rett etter blomstring er den beste tiden å beskjære på, og at selv gamle syriner tåler hard beskjæring.

I tilfelle råd som "Du kan beskära hur hårt som helst"
og "Själv armtjocka grenar vill sprotta massor av nya skott"
slår stikk, har jeg spart littegrann til neste år.

I tillegg har jeg plantet et par klematiser som skal klatre på de lange stammene.

(så om den dør har jeg i alle fall et flott klatrestativ)

Den du ser på bildet er en Clematis Alpina 'Helsingborg', og den andre er en
'Jouiniana Praecox'.

I forkant står det to Heuchera 'Cinnabar silver' som etter hvert skal sørge for skygge på føttene deres,

og hunden min som alltid er med når jeg bruker benmel ved planting.

Å få lagd store nok hull til klematisen uten å skade røttene til syrinen var ikke lett, men jeg håper det blir bra nok for dem begge.

I grunnen føles det som jeg har gått bort til en kar og barbert av han alt håret, for så å plassere en levende kattunge på hodet hans og si:

"Her er den nye tupèen din, håper dere begge blir fornøyd med ordningen."

Ok.

Gjort er gjort, nå får vi bare vente å se om det funker.

Nå har det seg jo engang sånn...

2011-06-15T10:27:00.002+02:00

...at det finnes en del saker her i verden man gjerne skulle hatt annerledes, men som det er vanskelig å gjøre noe med.

Noen ting er utenfor ens kontroll, som naturkatastrofer, andre er slike man kanskje føler man kunne gjort noe med om man bare jobbet hardt nok, som klimaproblematikk og hungersnød.

Selv om det til tider føles overveldende og nytteløst,

er det allikevel en liten engel som sitter der på skulderen og sier:

"Det nytter!"

Moje Hammarberg og kjempebjørnekjeks

Siden dette er en hageblogg, vil jeg bruke eksempelet ugress.

Uten sammenligning for øvrig (med hungersnød og naturkatastrofer) så klart- men som et eksempel på noe som kan føles som et stort problem som er vanskelig å løse.

Men det går hovedsaklig på hvilken innstilling man har.

Noen ganger tenker jeg at

"Nå! Nå er det nok, nå skal jeg få has på jævelskapen, èn gang for alle!"

Så står jeg der med Round Up- sprøyta og det slår meg hvor idiotisk det er å forgifte omgivelsene sine på grunn av et forfengelig innskudd om at man vil ha en ugressfri hage.

Gress og forglemmegei

Når man bor på landet er det dessuten frø over alt, og det vil dukke opp nytt så snart giften har sluppet taket.

Og jeg er ikke Sisyfos.

Ingen har fordømt meg til å i all evighet å utføre nytteløst arbeid,

Så hvorfor legge byrden på meg selv?

Boot.

Reprogram.

Tusenfryd, markjordbær og kløver

Uansett er det hovedsaklig løvetannen som trigger kamplysten i meg,

gult, gult, GULT!

Og den sesongen er over for i år.

Nå er det prestekrager og kløver neste.

Og de er jo faktisk ganske fine.

Lupiner og iris

Klart jeg røsker ltt i gjerdevikke og krypsoleie når jeg ser det,

og ja, man luker jo litt i bedene-

Men det meste får faktisk stå, ihvertfall i utkanten.

Jeg gidder simpelthen ikke gjøre deugress til noe stort problem.

Dessuten har jeg noen i hus som synes de er de fineste blomstene.

Så vi skal nok få plukket alle lupinene før de frør seg.

Note to self ; såliste

2011-06-06T21:32:00.000+02:00

Alt fra Chiltern seeds.
Hm, nå fikk jeg lyst på makroner.
Litt seint å bake nå, vel.

Blogge, ja!

2011-06-05T09:12:00.001+02:00

Det var jo det jeg skulle begynne med igjen.

Men tiden strekker jo ikke til.

Jeg har jo hagen.

kosakkveronica

Og der skjer det litt av hvert om dagen.

litt blomstring er det jo, men det går stort sett i graving.

Jeg ser jeg godt kunne hatt mer vårblomstrende.

Jeg har jo narcissene, de er fine, men avblomstret nå.

mount hood

Tulipanene fra i fjor er ikke like fine lenger

(noen er direkte stygge, Chinatown ser ut som noe fra Juratiden )

men gjør jo nytta som bedfyller til noe nytt kommer på plass.

Angelique

Alliumen er fin, men ikke så stor og spektakulær som jeg hadde sett for meg.

Den skulle jo være mye større og kraftigere i fargen, og så skulle den blomstre samtidig som valmuene som den står hos.

Vi får prøve igjen.

Ellers går det som sagt mye i graving.

Noe graves opp, noe graves ned.

Utrolig hvor mye som dukker opp i en gammel hage når man bare ser godt nok etter.

Og utrolig hvor mange gule Potentilla noen synes det er nødvendig å plante.

Jeg for min del synes det er helt nødvendig å grave dem opp.

For så å kaste dem.

Andre ting får komme ned i jorda, sånn som denne villkaprifolen jeg fant i skogbrynet bak huset til søsteren min.

Nå bor den ved det ene syrintreet mitt.

Columella

Og denne klematisen som ikke ser ut som på bildet på lappen men allikevel er kjempefin, og blomstrer som bare rakkern.

Den står sammen med Lykkefund som foreløbig er liten (men i knopp), tror de kommer til å bli fine sammen.

Minuet

Dvergklokkebusken er i gang, jeg lurer på om den blomstrer lenge nok til å få selskap av The Fairy som den er plantet ved siden av?

Det får tiden vise.

Jeg går og graver opp noen fler Potentillaer så lenge.

Problemområde; èn, to tre.

2011-05-22T12:37:00.004+02:00

Nå om dagen går det i utplantning og opprydning i hagen.

Det finnes en det problemområder, og selv om det er mye morsommere å plante store, flashy ting, har jeg innsett at om jeg skal få noe stell på det må det tas tak i nå.

så derfor:

Èn.

Problemområde som bare fylles med valmuer og ugress, småtrær og annet rask.

Her har jeg nettopp begynt opprenskningen.

To.

Et toppet trillebårlass med ugress og halvkomposterte barnåler senere.

Ferdig rensket, og klar til planting.

Tre.

kosedelen av jobben.

Ferdig!

Mulig jeg vil angre på dette seinere, men jeg har altså plantet vinca.

Langs kanten puttet jeg ned noen blåveis som hadde formert seg selv under en busk som allikevel skal fjernes snart.

Jeg liker blåveisens mørkegrønne, blanke bladverk, så hvorfor ikke ta det man har og bruke det?

Vincaen er av den purpurfargede sorten,

det er jo den som er fin!

I tillegg har jeg i bakkant plantet en kaprifol

(Lonicera x heckrottii 'Goldflame')

Som skal fungere som bunndekke.

Da får vi bare håpe de trives der,

og om de gjør;

problem løst.

Regntunge dager

2011-05-18T20:28:00.002+02:00

Det regner.

Det gjør ikke noe, ihvertfall ikke foreløbig.

Det er bra med regn, og naturen trengte det virkelig- det har vært en tørr vår.

Ikke engang det å jobbe ute i regnet gjør meg noe særlig.

De siste dagene har jeg riktignok følt meg kald til margen etter endt arbeidsdag, og da tar det tid å få i seg varmen igjen.

Jeg kjenner at snart inntrer nå-får-det-jammen-være-nok-modusen.

På jobb blomstrer det over alt rundt meg, og til tross for at det ikke er noe særlig til vær å gjøre hagearbeid i blir jeg likevel inspirert til å anskaffe meg nye planter, for eksempel denne her:

duppesoleie

Ranunculus aconitifolius

En utrolig fin plante jeg ikke har vært borti før, kanskje litt fordi den er vanskelig å få tak i i handel siden den ikke setter frø men må formeres ved deling.

I dag var jeg på tur nede i plantefeltet for å oppdrive noe hjortetrøst for en dame da jeg kom over en hel bråte av disse som sto og blomstret for seg selv.

Det var et syn for øyet, de 4-5 kvadratmeterne med duppesoleier tett i tett- det er noe helt eget med måten den vokser på.

Veldig vanskelig å få frem på bilder, dette er en plante som bare må oppleves.

Den har også et par andre særheter, og om den vekket din interresse kan du lese mer om den her

En annen liten plante jeg har forelsket meg i er denne:

snøsløyfe (appen-etz)

iberis sempervirens

Liten og lav vårblomstrende sak, ca. 15 cm. høy, godt bunndekkende.

Den er vintergrønn, og etter at blomstringen i mai-juni er over, ser den myk og mørkegrønn ut- helt perfekt for problemområdet rundt lyktestolpen min, der det ellers bare gror til med mose og gress og det som verre er.

Jeg planter den nå så den skal få anledning til å få etablert seg ordentlig- erfaring fra i fjor tilsier at om vi får en like hard vinter igjen, kan man være tjent med å plante tidlig.

Mye av det jeg plantet på sensommer og høst i fjor har nemlig gått dukken, mens de jeg plantet tidlig har klart seg helt fint.

Det kan jo hende høsten og vinteren blir bedre i år og plantene får lov til å modne av i sitt eget tempo denne gangen, men det tar ikke jeg sjansen på.

I år skal jeg gjøre unna all nyplanting før St. Hans.

Kors på halsen.

(Minn meg på dette når jeg lager innlegg om at jeg nettopp har plantet en ny rose i september)

Kjedereaksjoner

2011-05-08T23:50:00.005+02:00

Denne sommeren blir bra, jeg kjenner det på meg.

Jeg har for eksempel fått meg verdens beste jobb.

For sesongen jobber jeg på planteskole/ hagesenter, noe som

(unødvendig å nevne, kanskje)

er veldig inspirerende.

Dessuten tror jeg det blir fint vær og at sommeren blir lang.

Om det ikke skulle bli sånn har jeg ihvertfall den optimistiske følelsen å falle tilbake på, og det er jo ikke noe å kimse av, dèt heller.

Hagen min har de to siste årene lidd under min totale mangel på energi på grunn av småbarn.

Ugress har fått etablertseg, jeg hadde plutselig veldig mye bringebær, småtrær har slått rot over alt, plenen er vel snart mer mose enn gress.

men nå!

Energien er på tur tilbake, og det er utlyst krig mot uønskede elementer i hagen.

Inspirasjonen som følger det å være omgitt av gartnere og andre fagfolk med årevis av erfaring ,

det å se gamlefar sjøl, som grunnla planteskolen i 1959 ruslende rundt og stelle og ordne med baby-rhododendronene sine

er ubeskrivelig.

Og så plantene da, alle de plantene!

Det dukker stadig opp nye favoritter jeg ikke visste eksisterte en gang, og jeg har nok planlagt og replanlagt hvordan jeg vil ha hagen min opp til fler ganger allerede.

Og så får man ekstra energi av å ha en fysisk jobb ute i frisk luft, kondisen min er mange hakk bedre etter bare 3 uker løpende opp og ned på plantefelt og til drivhus med trillebårer fulle av

junisøtmispel og plommetrær, roser og jordbærplanter.

Jeg tror faktisk jeg har fått gjort mer i hagen de siste tre ukene enn det jeg gjorde i fjor og i forfjor til sammen.

Jeg har blant annet bygget dette bedet til min aller første rhododendron

-Cunningham's White-

som sto der så frekt uimotståelig at jeg bare måtte ha den med hjem,

enda jeg ikke hadde noe surjordsbed.

Det har jeg nå.

Et lite et, men dog.

Jeg har også gravd opp resten av rota til berberisen jeg fjernet i fjor og plantet en rose

og en klematis der i stedet

og fjernet to stygge, gule Potentillabusker med rå makt.

Jeg har kuttet ned hele den forvokste Forsythiahekken og fornyer den helt fra bunnen,

Tynnet ut det digre, eldgamle syrintreet mitt så det plutselig ser fantastisk ut selv uten blader,

og tatt bort noen tjuvetablerte eksemplarer av forvillede buskvekster, en mengde ugress av ymse slag,

og startet

-Den Store Bringebærkrigen-

som sannsynligvis blir pågående i mange år fremover.

Jonna 1- Potentilla 0

Og barna har blitt så store at de klarer å underholde seg selv i litt mer enn 5 minutter av gangen, så jeg får faktisk tid til å jobbe i hagen.

Tenk, tid og ork!

Ikke verst.

Så får det heller være at noen plukker en tulipan eller to i et ubevoktet øyeblikk.

Den gjør seg jo så fint i vasen sammen med de andre.

God vår!

2011-04-17T15:13:00.000+02:00

Jeg erklærer herved bloggen for sesongåpen.

Kanskje ikke 1000 plommer...

2010-09-19T22:23:00.000+02:00

En fin søndag!

Vi har hatt strålende vær, og har vært ute hele dagen.

Vi hadde hyggelig besøk,

og vi fikk tømt plommetreet.

Nesten.

For man skal alltid la litt henge igjen til fuglene.

Eller er det bare noe jeg tenker fordi jeg er lat?

Det var faktisk en liten fugl som prøvde å jage oss bort da vi begynte høstingen, så da tenkte jeg den kanskje hadde interresse av frukten?

Eller kanskje var den bare terrirorial.

Jeg og assistenten min er ihvertfall enige om at det er slik man gjør det, og dessuten holder det når kurven er full.

Her er vi halvveis.

Treet selv gjorde dobbelt nytte da det i tillegg til å skjenke frukt også fungerer finfint som kurvholder :)

Til slutt blei det fullt, og vi ga oss.

Ikke 1000, men kanskje 3-400 stykker

-nesten 10 kilo deilige, gule plommer eier vi.

Men hva nå?

Hva gjør man med 10 kilo deilige, gule plommer- sånne som smaker søtt og sommer og som, i følge assistenten, dufter vidunderlig?

I fjor prøvde jeg å lage syltetøy av dem, men det blei ikke noe godt.

Foreløbig har jeg bare vasket og frosset dem så de ikke skal gå ad undas, og håper på inspirasjon til å få prossesert dem på tilfredsstillende vis.

Kanskje noen der ute har noen gode oppskrifter å dele?

I så fall blir jeg glad!

Høstbuketter

2010-09-14T08:24:00.000+02:00

Litt tidlig med lyng for meg....

Da fyller vi krukker og vaser med buketter fra hagen i stedet.

Du kommer langt med en syrinhortensia og en snøbærbusk...

...og har du en prinsessespirea gjør den seg gødt, med sine mørkerøde blader.

Topp det hele med noen høstfloks og en villvinranke, og vips;

bouquet d'automne très belle!

Fin septemberuke!

Lurer på...

2010-09-07T20:51:00.000+02:00

Her om dagen oppdaget vi at plommene var i ferd med å modnes, sørsida av treet er fullt av gule, deilig saftige plommer.

I dag sitter jeg og lurer på hvor vanskelig det egentlig kan være å bake vannbakkels.

Jeg prøver å finne måter å bruke plommene mine på, siden jeg ikke synes de blir noe gode som syltetøy, og kom over en oppskrift på vannbakkels med søt krem og plommefyll i et blad som må prøves; men gruer meg litt siden jeg har hørt at det er vanskelig å lykkes med vannbakels.

Noen ganger faller helt enkle ting meg veldig komplisert.

På den annen side synes jeg ofte ting beskrevet som vanskelig er enkelt.

Det kommer vel an på hvor håndlaget ditt heller.

Hvilken kategori vil vannbakkels havne i, tro?

Noen synes det er easy as pie, mens andre mener det er nesten umulig.

Noen synes ikke det er lett å lage pai, heller.

Og så har vi det at komfyren min er fin og retro (les: gammel) men ikke særlig presis på temperaturene, har det vist seg etter et par - tre mislykkede makronforsøk.

Dette er tilfelle på lave temperaturer, men kanskje den er mer stabil på 200 grader?

Jeg har jo aldri svidd en pizza eller lasagne eller pai.

Bare makroner.

Hver gang.

Hmmm.

Vannbakkels?

Sånn kan jeg tenke i eninga.

Om alt.

Og ofte ender det med at jeg lar være å prøve ting fordi sannsynligheten for å mislykkes er såpass stor.

Noen ganger skulle jeg ønske jeg ikke trengte å grunne sånn over alt mulig, og bare kunne hoppe i ting sånn som noen mennesker gjør

bare fordi de har lyst, og helt uten å tenke på konsekvenser.

Andre ganger er jeg glad jeg er tenksom- det har nok spart meg for mye trøbbel.

Men nå er jo ikke et brett med svidde eller sammenblattede vannbakkels noe å bekymre seg for.

Ikke i det hele tatt.

Men allikevel må jeg gjennom min vante runde med overveielser og fram og tilbake som skal gjennomgåes ved hver minste beslutning.

Skal jeg kjøpe denne jakka?

Prøve paraglidig?

Besøke Påskeøya?

Bake vannbakels?

Samme runde, uansett.

Vi prøver på lørdag.

Og får jeg det til kan vi kose oss med noe av det beste bakverket jeg vet om.

Og går det ikke,

skitt au.

Å like eller ikke like

2010-08-26T21:48:00.001+02:00

Det er rart hvordan man plutselig kan begynne å like ting.

Av og til begynner man til og med å like ting man har direkte mislikt før.

Èn variant er fireåringen som "Æææææsj, liker ikkeee...!" forskjellig mat, men som plutselig liker det allikevel når de faktisk smaker på det eller eller man gir det et finere eller mer spennende navn, sånn som for eksempel

prinsessefisk (laks)

og slanger (brekkbønner)

Potentilla

Eller syttenåringen som utelukkende går i svarte klær og absolutt ikke kunne tenkt seg å iføre seg noe som helst annet enn akkurat dèt.

("Mest sannsynlig aldri, for nå er jeg tross alt voksen, og sånn som dette kommer jeg til å være livet ut. og siden jeg skal dø før jeg fyller 30, er jo ikke det så veldig lenge.")

Sånn var jeg.

Jeg kunne strekke meg til ett og annet mørkelilla eller rødt plagg eller en hvit T-skjorte med bandtrykk på, men da måtte jeg være i et usedvanlig muntert hjørne.

Og så blått, da, men bare i håret.

Og så likte jeg punk.

Nå hører jeg mer på jazz.

Ikke gul...

Eller da jeg på 90-tallet bare likte calaer og orkidèer, og synes at pelargonia var en totalt uinterresant plante.

Nå synes jeg Calaer er harry og at Phalaenopsis er vår generasjons gammel-dame-blomst,

mens pellisene står og bugner på trappa mi.

Sånn har jeg også hatt det med Potentilla.

Jeg avskydde faktisk Potentilla

- den var ikke bare uinterresant, den var direkte stygg.

Men det viser seg nå ved nærmere ettertanke at jeg faktisk liker Potentilla ganske godt, så lenge den ikke er gul.

men rosa!

Jeg er ingen stor fan av gult.

Eller jo, jeg liker solgule frottèkjoler fra 70-tallet, kjøttet i en moden nektarin og den lysegule tekanna mi, jeg liker bare ikke gule blomster.

Bortsett fra Narcisser.

Siden jeg overtok denne 70-tallshagen full av Berberis og Potentilla, har jeg lengtet etter å få styggedommen bort, bort, bort!

Nå har jeg imidlertid myknet en tanke, og synes at den rosa og hvite Potentillaen er jo faktisk ganske fin der den står, og kjempefin i vase.

De får bli.

Men de gule må gå.

De og all Berberisen bortsett fra èn, for det er i den Sidensvansen lander når de flyr innom om våren.

Men det er i grunnen greit at jeg ikke får fjernet dem sånn med èn gang.

For tenk om jeg plutselig begynner å like gule blomster?

Det kan jo skje.

Det vet man aldri.

Snart jul.

2010-08-25T21:59:00.001+02:00

Eller snart og snart, det er relativt.

Noen ganger er 4 måneder veldig lang tid, andre ganger ikke.

Min erfaring tilsier at de 4 månedene før jul går kjempefort, mens de 4 etter går uendelig sakte.

Jeg har en tendens til å begynne å tenke på jul ganske tidlig.

Derfor passet det jo kjempebra at jeg kom over konkurransen hos Fru Lyng hvor man kan vinne denne boken:

Den heter Jul i den fransk inspirerede bolig, og inneholder en drøss med fine og inspirerende bilder av ting som kunne passet fint også i mitt ikke full så franskinspirert hjem.

Det mest franskinspirerte hos meg er vel faktisk i forbindelse med jul, og det er at vi i min familie har som tradisjon å lage ris à l'amande (som vel egentlig er fransk kun i navnet, og en dansk tradisjon) istedenfor vanlig, døll norsk riskrem.

Da høsten satte inn forrige uke begynte jeg å tenke på julepynt og aktiviteter til juleverksted for barn og voksne, og da hadde det vært kjekt med den boka!

Det er flere grunner til at jeg begynner å planlegge jula tidlig.

Èn er at når hagesesongen begynner å nærme seg slutten trenger jeg rett og slett noe nytt å se fram mot- og jul er en sånn ting jeg nesten koser meg mer med å glede meg til enn å faktisk gjennomføre.

En annen er at jeg har en søster som er kanskje bittelitt mer enn normalt opptatt av jul., og som sørger for at denne høytiden blir tatt med i betraktning året igjennom.

En tredje er at jeg alltid har hatt jobber hvor førjula har vært en ekstremt hektisk tid, og jo tidligere man fikk gjort unna forberedelser og planlegging, jo bedre.

Du har ikke mye julestemning igjen etter å ha pakket 2000 julestjerner på en uke, eller sortert en million julekort, skal jeg si deg.

Dessuten, om du skal lage syltede kirsebær til ris alà mande'n din, må du faktisk begynne nå.

Så om du ikke desperat klamrer deg til siste rest av sommer, men faktisk klarer å begynne å glede deg litt til jul allerede, bør du ta en tur innom Fru Lyng, bloggen hennes er absolutt verdt et besøk.
Og kanskje du vinner!

(Men aller helst skulle jeg sett at jeg vant, så du må ikke)

En fin dag :)

2010-08-16T23:13:00.000+02:00

Når du spør de lokale her på Skreia om hvor det er fint å gå tur, svarer de "oppi åsen".

Hvis du lurer på hvor man kan finne bær og sopp er svaret det samme.

"Oppi åsen".

Nå har jeg snart bodd her i tre år, og jeg hadde enda til gode å besøke denne berømmelige åsen,

helt til i dag.

I dag har jeg vært på blåbærtur sammen med ei som er noe mer lokalkjent enn meg selv, og hvor dro vi?

Jo, oppi åsen, så klart.

Åsens fulle navn er Totenåsen, og den er et vakkert sted.

Det er også stedet du tar med barna dine om du vil arrangere litt nærkontakt med frittgående dyr.

Det går sauer og kyr der som er akkurat passe trygge til at man kan komme ganske tett innpå om en opptrer forsiktig.

Sannsynligvis bor det mange andre og villere dyr der også, og det første vi traff på på vei oppover var faktisk hverken ku eller sau, men et revepar.

Midt på lyse formiddagen.

Oppi åsen er det mer "fjellete" enn jeg trodde det skulle være, jeg hadde sett for meg tett granskau sånn som i resten av området her, men det var det ikke, ihvertfall ikke på ruta vår.

Det var myr og molter.

Molter har jeg aldri hatt så lett tilgjengelig, så jeg er ganske entusiastisk over det og håper jeg får anledning til å høste noen når de modnes; selv om det nok blir rift om dem, åsen er nemlig et svært populært sted, og totninger er turglade folk.

Oppi åsen er det desidert høst, og opp mot toppen er trærne rare og krokete og litt mindre, det er lav og mose i alle varianter, og en masse fine planter som trives i næringsrik våtmark.

Jeg fant ihvertfall to forskjellige typer marihånd.

Og myrull og pors.

Kameraet blei for det meste liggende i lomma, for jeg var for opptatt av å skravle og plukke blåbær og oo'e og ah'e over utsikten og hvor pent og eksotisk alt var til å huske å ta bilder.

Men èn blomst kunne ikke forbigås uten å dokumenteres.

Jeg hadde aldri sett den før, og den går rett inn på toppen av lista over de aller fineste villblomstene jeg vet om.

Etter litt forskning fant jeg ut hva det er for en;

Jåblom

Den er utrolig fin, og minner meg om sånne gamle emaljesmykker,

slike som folk har arvet av mormor.

Som fingrene i bildet bærer preg av var jo dette en blåbærtur.

Det sier seg selv at det å gå på bærtur i et populært turområde på en mandag etter en helg med knallvær ikke lover for den beste fangsten,

men det er heller ikke så viktig.

Jeg er storfornøyd med halvannen kilo blåbær, noen nye naturopplevelser, og tre timer med ustanselig skravling om stort og smått.

(Takk for en fin tur K.!)

Det blir nok ikke lenge før jeg tar turen igjen.

Frk.Rose

2010-08-09T11:57:00.000+02:00

Ny konkurranse hos Moseplassen, og denne gang skal det kåres en vinner i kategorien

Siden jeg faktisk har en fin rose, bør jeg vel slenge meg med.

Min kandidat er

Christiane

Siden hun har bodd her lenger enn meg,vet jeg ikke hvilken art hun er eller hvor gammel hun er.

Men jeg vet at hun er pen og lukter godt.

Hun står på hjørnet inntil en vegg og trives egentlig ikke noe særlig,

litt for tørt, litt for varmt.

I vinter blei det for kaldt, og jeg var overbevist om at hun hadde tatt sin død.

Jeg ventet og ventet, og innså til slutt med et stikk i hjertet at det bare var å klippe ned hele planten.

Men Christiane ga seg ikke så lett, og skøyt på nytt fra rota, og har med denne gest sikret seg prima behandlig og all slags ekstraomsorg i all fremtid- for henne vil jeg ikke miste!

<3

Pottitfields forever

2010-08-08T12:08:00.002+02:00

Noen medaljeblogger er jeg ikke.

Pottitfield

Her har brorparten av høysesongen for god hageblogging passert, og jeg har ikke produsert et eneste innlegg.

Ikke ett.

Pottitblomst

Grunnene er flere, hovedsaklig har jeg jobbet, vært på ferie, lagd bursdag.

Jeg kunne jo blogget om det, men det blei liksom aldri noe av.

Verandapryd

Nå er sommeren på hell, og det å skulle lage en oppsummeringspost for hele sommeren virker som en dårlig idè, det blir liksom ikke helt det samme uten entusiasmen som bare er der når noe er nytt og sensasjonelt.

Fin rose på hjørnet,
fuglebæsj

Sånn.

Kneik overkommet.

Snart tilbake.

Loppislykke!

2010-07-01T22:45:00.003+02:00

I kjølvannet av den siste tidens veldige virketrang og kreativitet har jeg de siste par dagene mistet litt piffen.

Derfor tok jeg meg en tur på de lokale bruktbutikkene for å få litt inspirasjon, under dekke av at jeg trengte en mandelkvern siden jeg har tenkt å kaste meg på bølgen og gjøre et forsøk på å lære meg å bake

franske makroner.

Jeg hadde sett på noen kverner i diverse butikker, men synes de var dyre og stygge.

Dessuten husket jeg på alle de gangene jeg har gått forbi slike kverner på loppis, hvor de har ligget slengt i en kasse under et bord og vært nesten gratis.

Og slike kverner har aldri vært i daglig bruk, så de pleier være i ganske fin stand selv om de er gamle.

For èn gangs skyld fant jeg akkurat det jeg så etter.

(Jeg har en tendens til å komme tomhendt hjem fra de fleste handleturer, fordi jeg ikke finner akkurat det jeg vil ha)

Her er kverna jeg kjøpte meg, komplett med hønngamle mandelbiter og det hele.

En grudig rens og litt olje i gjengene, og den var god som ny.

Bare myyye finere!

Før jeg fant denne på en litt "finere" bruktbutikk, var jeg innom Estlandskommiteen sin brukthandel, som er mer en helårsloppis enn en brukt- og antikksjappe.

(Selv om du kan finne bra ting der innimellom, og da gjerne til en brøkdel av prisen det er verdt)

Der fant jeg disse:

Fantastisk!

Jeg klarte ikke for mitt bare liv å legge dem fra meg, jeg var jo i makronmodus, og akkurat der og da var de det mest vidunderlige jeg hadde sett i hele mitt liv.

De minner meg om Marie Antoinette, og jeg får lyst til å drikke rosa champagne og være dekadent når jeg ser på dem.

Ikke trenger jeg lampeskjermer, og ikke har jeg noen klar plan om hva de alternativt kan brukes til, men jeg skal nok få brukt dem på et vis en eller annen gang.

Inntil da kan de stå på en hylle og være inspirerende.

Mer inspirasjon fant jeg blant en haug med svært uinterresante singler med religiøs musikk,

en svært interressant singel, også med religiøs musikk, men bra.

Jeg elsker The Golden Gate Quartet- de var en fantastisk à capellagruppe som gjorde mest negro spirituals og salmer, og litt andre ting som dette:

Og ikke nok med det;

på vei ut av butikken passerer man en pappkasse merket "gratis" hvor de putter ting de synes de ikke kan selge, men for bra til å kastes.

Oppi der lå disse:

Jøsses!

Slike rammer har jeg jo lett etter, og alt disse mangler er en papp-plate bak.

Nå følte jeg meg skikkelig heldig!

Mens jeg først var i siget med å finne de riktige tingene, dro jeg innom gartnerskolens utsalg og kjøpte fyll til en blomsterkasse som har stått tom til nå fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for hva jeg skulle putte i den.

Kunne jeg treffe blink der og?

Ja!

Det ser ikke direkte spektakulært ut foreløbig, men rosa lavendel og og pelliser må jo bare bli en vinnerkombo.

En vellykket handletur, men andre ord.

Førnøyd, nå!

Der, ja.

2010-06-29T13:59:00.004+02:00

Nå må vel til og med jeg, den store skeptikeren, innrømme at det er blitt sommer.

For når peonene blomstrer er det definitivt dèt- og her står, eller rettere sagt ligger, peonene omsider i blomst.

(Neste år skal de få noe å støtte seg på, selv om jeg tidvis synes det har sin sjarm at de velter seg utover på den måten. Helt til man prøver seg på å bruke kantklipperen rundt dem.)

Og når utsikten din ser sånn ut klokka halv åtte om morgenen kan man ikke annet en å vedgå at det er et faktum som ikke står til å bestride.

Hurdalsrosene har også begynt å blomstre, endelig!

Jeg undersøker daglig peonen jeg plantet her forleden, for å forsikre meg om at den ikke har stagnert, og det ser lovende ut

Og denne lille skatten fant jeg bortgjemt i hekken- den måtte flyttes til et sted der den kom bedre til sin rett, og står nå og pryder tusenfrydtrappa.

Riktignok har jeg en periode ufrivillig ferie, men jeg går ikke bare og lukter på blomstene.

Huset får sakte men sikkert en grundigere rengjøring enn på lenge.

Kriker og kroker.

Og så har vi jo barnebursdag på trappene, og jeg får unna det jeg kan av innkjøp og forbereldelser allerede nå, siden jeg godt mulig får noe å gjøre før den tid, og da vil jeg plutselig ha dårlig med tid til sånt.

Det er detaljene som teller, og jeg er ute etter å skape noen tradisjoner.

Som her, en vimpelrekke jeg har sydd som skal bli fast bursdagsinnslag heretter.

I pausene mellom vasking, kreering og blomsterlukting koser jeg meg med bursdagsgaven jeg fikk på forskudd av mannen min, mens jeg spiser Wasa Husmann med brunost:

"The Sookie Stackhouse diaries".

Komplett.

Jepp, hekta på True Blood.

Bøkene er vel ikke akkurat noe mesterverk, men de er underholdende, og de handler om vampyrer <3

Perfekt sommerlektyre.

Ergo, sommer!

Stå stille...!

2010-06-24T09:13:00.002+02:00

"Stå stille så jeg får tatt bilde av deg i den nye kjolen din!"

"Hihihihihiiii!"

Dette er meg som prøver å dokumentere kjolen jeg har sydd, og min datter Cornelia som gjør hva som helst for å slippe å posere.

Jeg skal gjemme meg!"

Ok, jeg får prøve et bakholdsangrep.

Æsj funka ikke det heller.

"Hihihi!"

"Du kan ikke ta bilde av meg nå!"

Jakten fortsetter gjennom hagen og, oooh!

Irisene baki der står plutselig i full blomst!

Mor blir distrahert og begynner å fotografere irisen i stedet.

Da er det ikke vits i å løpe lenger.

Dessuten sår irisen rett ved siden av favorittblomstene til Cornelia, de hun får lov å plukke.

Tulupiner.

Hun er veldig opptatt av blomsternavn, og det er det disse heter- trolig inspirert av hennes forrige favorittblomst, de rosa tulipanene.

(Merk Svampebob- crocsene som i følge Cornelia passer til alt)

Lykke!

Limbo igjen

2010-06-23T15:02:00.003+02:00

Nå som den første sensasjonnelle følelsen jeg fikk av de første blomstene er over, er det en følelse av limbo i hagen igjen.

Først frydet man seg over blåveis og krokus, så kom hvitveisen og etter hvert de etterlengtede tulipanene.

Det kom blader på trærne, gresset blei grønt,

syrinen blomstret endelig.

Nå er klorofyll ikke lenger sensasjonelt, og tulipanene er i ferd med å takke for seg, det samme med syrinene.

Alle vårtegnene er borte for lengst.

Det er visst sommer?
Midtsommer, faktisk.
Sola har allerede snudd, og i dag er det jammen St.Hansaften.

Nå går jeg og venter på at staudene skal sette i gang.

Jeg bor riktignok litt dumt til sånn klimatisk sett, 30 meter nedi bakken står alle disse i blomst allerede, men hos meg må det ventes en uke eller to til.

Sommmertegnene lar vente på seg, akkurat som vårtegnene gjorde,

(Jeg har riktignok sett mer enn èn svale)
og sommerfølelsen klarer ikke helt gripe tak.

Nå håper jeg virkelig dette året kan by på en laaang seinsommer og høst før vinteren kommer igjen.

Det lyder kanskje pessimistisk, men det er mer håpefullt - jeg trenger en lang sommer etter denne vinteren her.

På noen måter føles det nesten som den ikke har sluppet taket helt enda,

så stri var den.

For å lette på den følelsen plukker jeg meg en "ugressbukett".

Det funker :)

Tusenfrydtrappa og den tomme rosebuen

2010-06-17T12:25:00.001+02:00

Dette er hva jeg driver med i hagen om dagen.

Jeg har kanskje ikke holdt helt det jeg lovet om ikke å kjøpe inn planter, men jeg står i alle fall ved at jeg skal ta bort mer enn jeg legger til.

Nå om dagen er det Forsythiahekken som er under saksa, samt diverse busker og trær som frøs såpass at de er døde i toppen og kun skyter fra bunnen, og jeg kjører bort flerfoldige trillebårlass om dagen.

Ihvertfall de dagene jeg får tid til å jobbe i hagen.

Og så går jeg og spekulerer på hva jeg skal plante ved rosebuen jeg har satt opp
(du ser den i bakgrunnen på bildet over. En kjip og billig rosebue, men den vil nok gjøre jobben sin).

I fjor kjøpte jeg en New Dawn og en rosebue, men buen kom aldri opp og rosen døde i potta si.

Nå har jeg fått opp buen, men er helt blank på hva jeg skal plante der.

Kanskje jeg skal gå for noe helt annet?

Buen blir en slags portal til tusenfrydtrappa:

Jeg ser det ser mest rotete ut på bildet, men når man ser det i virkeligheten er det veldig pent (om enn litt rotete da også) og frodig.

Er ikke helt på scratch med lukinga, men ideelt sett er denne mosegrodde steintrappa omgitt av tusenfryd, markjordbær, kløver, forglemmegei, balderbrå og en og annen forvillet akeleie.

Pent ugress, med andre ord.

For å matche det lurer jeg på om jeg faktisk bør skaffe en ny New Dawn og la den få selskap av en hvit, eventuelt mørkerød klematis til å bebo buen.

Hva syns du?

Bryllupsdag og takk for i år, tulipaner

2010-06-14T20:47:00.001+02:00

12. juni 2004

Hurra!

Ingen spesiell markering i år, noe som er helt OK.

Slik ting er nå faller det seg mer naturlig å prioritere familietid fremfor bare-oss-to-tid.

Men jeg fikk blomster, lupiner plukket i en grøft på vei hjem fra spillejobb <3

Tradisjonen tro kjøper jeg bryllupsdagsblomster til meg selv, i år på rot:

Immaculèe.

At det ble denne er tilfeldig; jeg ville ha en hvit peon, og dette var den eneste hvite peonen de hadde på Plantasjen som så levedyktig ut.

Om en stund ser den forhåpentligvis sånn her ut:

Ellers er tulipanene på hell og på sitt absolutt vakreste akkurat nå.

Takk for super innsats...

...og velkommen tilbake neste år!

Fine ting får man aldri nok av

2010-06-10T21:46:00.002+02:00

Det trenger ikke være store eller dyre ting, men ting man synes er litt ekstra fine og som man blir glad av å se på og bruke.

Jeg for min del har en forkjærlighet for gammelt nips.

Ikke hvilken nips som helst, må vite, men helt spesiell nips.

Nips kan man for øvrig fort få for mye av, så man bør velge sine favoritter med omhu, og holde bestanden på et fornuftig nivå.

Her er min nipsefangst fra forrige helgs bygdedager.

Skreiadagene var dominert av korpsmusikk, grillpølser, overdimensjonerte sukkertøysmokker og veterantraktorutstilling i regi av Gutun Maskinlag med det klingende mottoet "Så lenge det ryk og læt".

Utover det var det gjort forsøk på å lage et slags marked.

Om det var veldig vellykket kan diskuteres, men noen godbiter var det allikevel å oppdrive.

Som for eksempel denne vasen.

Fargen, fasongen og dekoren er absolutt smadder sød (i det danske hjørnet i dag).

Den er umerket og tydelig håndlaget, noe som jo betyr at den enten er ganske verdifull eller helt verdiløs.

Samme for meg, jeg synes absolutt den var verdt en femtilapp.

Og så min fine nye tekanne <3

Jeg manglet en tekanne, og fant denne, som passer meg ypperlig.

Passe stor, som ny, sannsynligvis fra 50-eller 60-tallet, og nøyaktig samme farge som sitronfromasj.

Den har til og med et stempel.

Royal Sphinx, etablert i Maastricht , Holland av Petrus Regouti 1836, og lagde masse spennende design

(og litt kjedelige ting som dette)

fram til 1969.

Den eldgamle ærverdige porselensfabrikken ble i ettertid kjøpt opp av Finskbaserte Sanitec som lager doer og vasker til det svenske markedet.

Sånn kan det gå.

Vel.

Digresjon til side, tilbake til nips.

Hils på Anna.

Her snakker vi krem-nips.

Aner ikke hvor hun kommer fra eller hvor gammel hun er, men hun er fin.

Og så har hun en funksjon, noe jeg alltid synes er en fordel med nips, for det rettferdiggjør den litt.

Hun står plassert på en hul base med huller i, og jeg er ganske sikker på at hun er ment for dette:

En blomsterholder!

Perfekt.

En annen ting man aldri får for mye av er dette:

Liljekonvall.

Hvert år i komvall-ukene retter jeg en stille men dyptfølt takk til husets forrige eiere for at de plantet de 4-5 løpemeterne med liljekonvall bak i hagen.

Jeg ville nok aldri tenkt på å gjøre det selv, men nå har jeg lært at det er absolutt nødvendig å kunne velte seg i liljekonvalloverflod.

Om jeg noen gang flytter kommer jeg til å grave dem opp og ta dem med meg, alle sammen.

Love!

Og så sånn på tampen:

Det var jaggu på tide.

Frøken stemor 2010

2010-06-06T22:53:00.006+02:00

Nå er det tid for ny Frøken Stemor-kåring, og jeg må selvfølgelig være med i år også.

Egentlig burde du delta også.

Regler og sånt finner du her:

http://moseplassen.com/2010/06/for-tredje-ar-la-oss-kare-fr%C3%B8ken-stemor/

I år har det vært vanskeligere enn tidligere å finne en kandidat.

Siden jeg har fått dilla på stemorsdyrking var det ganske mange verdige å velge mellom, men man må jo velge bare èn.

Selv om det var mange å plukke av, var valget allikevel ganske selvfølgelig når det kom til stykket.

Så klart må man gå for den ène som har det lille ekstra spesielle som de andre, om enn så vakre, mangler.

Årets kandidat kom ut av en mix-pose ved navn Monkey Business som skulle bestå av 3 sorter.

Av de mange-og-tjue plantene var det ca. 50/50 av to sorter, og bare

èn eneste

var av denne tredje typen som, spør du meg, er den fineste av dem alle.

Fargen er vanskelig å sette fingeren på, og det er umulig å rettferdiggjøre den på bilder- den subtile overgangen mellom lilla og brun er nesten litt uvirkelig;

og synes best i gråvær.

Det har vi lite av om dagen, men jeg lar henne likevel prøve seg i konkurransen om tittelen

Frøken Stemor 2010

Ta vel i mot min kandidat

kulørkunsteren

Violet Brown

Voilà!

En virksom time...

2010-06-02T22:13:00.004+02:00

...har jeg hatt.

Jeg har gått på oppdagelsesferd i hagen og oppdatert meg på blomstringen.

Det er lite som har skjedd i den "kultiverte" delen, bortsett fra at noen busker og trær har begynt å blomstre.

Men det er alle de små skattene som popper opp innimellom og gjør det verdt å ha en ugresshage som gleder mest i dag.

Den fineste nyheten er at liljekonvallen har begynt så smått å blomstre, hvilket betyr at det bare er dager til jeg kan fylle huset med yndige, små buketter og deilig konvallduft.

Konvallen har i år fått selskap av det mest slitsomme ugresset i hagen min (nest etter løvetannen), fuglevikke.

Eller er det gjerdevikke?

Vet ikke- men den er ihvertfall innmari slitsom, og tar helt over om den får lov.

Det får den selvfølgelig ikke, men det er jo grenser for hvor aktiv man er på luking i villdelen av hagen.

Hvilket bringer meg over til det hyggelige ugresset.

Markjordbær!

De er ugress i den forstand at de ikke er invitert og at de tar seg til rette absolutt over alt, men det er bare koselig.

Og om det ikke i år som i fjor blir veldig tørt rett etter blomstring, er faktisk snart hele verden bare jorbær.

Det blir fint!

Rapporten til nå bærer kanskje ikke mye nyss om den virksomheten jeg skryter av i overskriften, den delen kommer jeg til nå.

Virksomheten besto i å gå gjennom alle ubrukte frøposer fra i fjor og plukke ut dem det sto "sås direkte på friland" på, ta dem med ut, og strø dem ut på passende steder.

Som mellom tulipanene der det vil stå ingenting når de blomstrer av.

Muligens er jeg litt seint ute med å så, ihvertfall de som er ettårige, og kanskje kommer noen ikke før til neste år og noen kanskje ikke i det hele tatt av de flerårige, men det er i alle fall bedre enn at posene ligger i en sigareske på hylla i stua.

(Ja, og så har Chinatown blomstret.

Den er kanskje mere rar enn pen, men jeg liker den- særlig bladene.)

Etter at jeg hadde sådd og vannet var jeg så inspirert at jeg ville trå til med noen større grep på den abnormt gedigne forsythiahekken min, så jeg gikk og fant fram regnmakeren.

Regnmakeren er egentlig en elektrisk hekketrimmer, men den har den egenskap at hver gang jeg finner den frem og plugger den i, begynner det å regne.
Så også i dag.
Det sluttet selvfølgelig igjen med èn gang jeg hadde pakket den bort, men da var virkelysten forduftet som dugg for solen.

Men jeg er fornøyd for dèt.

Offisielt sommer og ikke-handletur på Plantasjen

2010-05-31T22:19:00.001+02:00

I morgen er det første juni, og fra den dagen vil alle bildene mine havne i mappa "sommer 2010".

Da er det offisielt sommer for meg.

Mai har gått rasende fort, og det begynner jo faktisk å minne litt om sommer- selv om pinseliljene fremdeles står fint og tulipanene såvidt har begynt å springe ut.

Og for noen tulipaner!

(Angelique)

Hagearbeid blir det så som så med- det begrenser seg som regel til en liten time på kveldstid etter at barna har lagt seg, og på bekostning av husarbeid.

Men jeg må bare få med meg denne tida i hagen, som er helt spesiell på en måte jeg ikke helt klarer å definere.

Kanskje noe med lyset, eller det at man ikke helt har vendt seg til at det er grønt enda.

Noen ting er så grønne at det nesten er litt vondt å se på.

Og så har jeg vært å ikke-handlet på Plantasjen.

Jeg har jo lovet meg selv, og til og med gått offentlig ut med, at det ikke skal handles noe særlig blomser i år- og til nå har jeg vært og ikke-handlet to ganger de siste 3 ukene.

Kan man si det ikke teller hvis man handler for under kr.200,- pr. gang?

Jeg synes nesten det.

(Bondepeon/klosterpeon)

Men man må jo feire at peonene står i knopp, at det offisielt er sommer, at sola har skint i hele dag, eller at jeg ikke har røyka på to uker.

Eller så må jeg trøsteshoppe fordi jeg endelig måtte begrave alt håp om at mine kjære høstanemoner hadde greid vinteren, og fordi en eller annen grådigper driver og spiser opp Salvia'n min.

Sett på maken?

Uansett, jeg er ganske fornøyd med innkjøpene mine, jeg har kjøpt moskuskattost (rosa), apotekerkattost (blå) Phlomis/løvehale (hvit) som jeg ikke vet noe om, men som ser fin ut- og det beste av alt;

bomkjøpet

Jeg tok med denne fordi jeg tenkte det trengtes litt drama i det rosa bedet mitt, og dette bladverket ville gjøre jobben med glans.

Og det er jo forsåvidt sant, men det jeg blingsa på var høyden.

Høstormedrue blir nemlig 180 cm. høy, og ikke 80 som jeg "så" det sto på lappen, og det tilfører jo hakket mer drama enn jeg hadde sett for meg.

Men jeg er glad jeg så feil, ellers hadde jeg aldri kjøpt den- og der den havnet blir den helt passe.

Litt flaks må man ha.

Ha en fin uke.

Nå er det nummeret før.

2010-05-25T20:58:00.001+02:00

Så var det det der med flere blogginnlegg, da...

Der hver minste spire og knopp var sensasjonelle nyheter i fjor, klarer jeg liksom ikke helt å la meg rive med i år.

Jeg går fremdeles rundt med en følelse av å være i limbo sånn årtidsmessig sett,

og dessuten er det sinnsykt mye pollen nå, og da blir jeg litt sånn prozac-aktig i formen.

Litt sånn "samma det" til alt.

Men det har jo skjedd ting, da.

Gresset er jo blitt grønt.

Epletrærne blomstrer snart.

Fint.

Det begynner å bli klart hva vinteren har gjort med hagen, og noe har dødd, noe har overlevd.

Faktisk har det meste overlevd.

Bra.

Jeg har enda mere løvetann enn i fjor.

Ikke fullt så bra.

Det er nummeret før den lille skogen med Angelique jeg satte i fjor åpner seg, og det gleder jeg meg faktisk til, for det tror jeg faktisk kan bli et skue.

Ved siden av står China Town som jeg også er ganske spent på, bladverket står ihvertfall til forventningene.

Og så har vi hatt magisk vær.

Ikke sånn det-er-så-vakkert-tingeling-magisk-vær, men ordentlig tryllevær.

Når det først er kjempe-kjempelummert og varmt i to dager, og så kommer det et helt sinnsykt regn- og tordenvær

(jeg har ingen nedbørsmåler, men det var ca. 10 cm vann i trillebåra morgenen etter, og da har det vært mye regn), dèt er tryllevær.

Dagen etter var det varmt igjen, og hele området eksploderte.

Plutselig var det lilla tepper og gule tuer og rosa puter overalt i strøkets bed og grøfter, blomster som såvidt tittet opp for tre dager siden sto nå plutselig i full blomst.

Hos meg var det blant annet Narcissen Mount Hood som ble tryllet fram.

Store, kritthvite med sølvgrått bladverk, utrolig fine!

Så nå klarer jeg til og med å se positivt på at det er blitt kjøligere igjen,

for det betyr jo at disse vil stå lenger.

Men jeg skulle gjerne hatt en runde til med tryllevær,

det var gøy.

Alle hageredskapers endelikt, det er meg.

2010-05-08T22:57:00.003+02:00

R.I.P. greip no. 2.

Stakkars det greipet som kommer hit, det risikerer snarlig avgang.

Jeg ødela et i fjor (samt en greinsaks, en mindre skade på en elektrisk hekketrimmer, to bøyde hagespader og en rett og slett oppbrukt løvrive), og nå har jeg sannelig knerta et til; og sesongen har jo knapt begynt!

Men det var et bra greip tatt i betraktning hva jeg ga for det (79 kroner på Biltema), og det fortjener helt klart en respektfull nekrolog.

Det leverte varene og sto meg trofast bi nesten en sesong sammenlagt.

Dette greipets bane var rota til en gammel berberisbusk jeg ville ha bort, og det er ingen spøk skal jeg si deg.

Det får være grenser for hva man kan forvente av et greip.

Men jeg fikk opp rota!

Vel, bortsett fra det har det gått opp for meg at jeg har:

1. blogget altfor lite i det siste

2. brukt så mye energi på å syte og klage over vinter, våren som aldri kommer, å,huff nå snør det igjen at jeg nesten helt har glemt å legge inn bilder av og fortelle om alt det fine som faktisk skjer rundt meg.

Men nå som April som gjør som hun vil (og hun ville ikke mye bra i år) er gått og skjønne, milde mai har kommet, merker jeg at tiden er inne for sesongstart for glade hageinnlegg.

Så nå begynner jeg:

Jeg vet ikke hvor glad en egentlig burde være for at fugler bygger rede under taksteinene, men jeg synes det er koselig og faktisk bittelitt romantisk med disse to:

Dette paret med det jeg tror er pilfinker har bosatt seg i taket, og har en god stund styrt noe voldsomt med redebygging, matsanking, kjefting på husets kjeledyr og hysterisk kvitring.

Av og til tar de seg en felleshvil i takrenna, og det er da jeg tenker at det er beundringsverdig og i menneskeperspektiv også nokså romantisk at et ungt par i etableringsfasen tross alt slit og harde kår klarer å hygge seg i hverandres selskap.

Nokså metaforisk, kanskje, men jeg lar meg rive med av naturens symbolikk.

Ellers blei jeg ganske entusiastisk da jeg fant denne lille greia her da jeg rakte løv i dag, en slags fiol jeg ikke helt har klart å artsbestemme enda.

Jeg er nokså sikker på at det er en Viola selkirkii Pursh ex Goldi, en dalfiol, men er ikke helt sikker.

Samme kan det egentlig være, for den er jo fin og jeg er glad i alle slags fioler-

og dette er nok et eksempel på at de små gledene gjerne er det som gjør dagen.

I alle fall for meg.

Pellis Love anno 2010

2010-05-08T10:37:00.008+02:00

I dag dukket den første blomsten opp på årets "hjemmelagde" pelliser!

Joy!

I år falt valget på slyngpelargonien "Summertime Lilac", og i motsetning til hva jeg hadde hørt har den vært lett å dyrke fram (ett av fem frø som ikke spirte, men dog), og plantene er i ferd med å vokse seg kraftige og fine.

Jeg gleder meg til å sette dem ut i sola, for det ser ut til at de vil få noen flotte tegninger på bladene.

I fjor dyrket jeg fram flotte "Black Velvet Appleblossom",

men grunnet ekstrem kulde og en dør som slo seg og blei stående på gløtt, døde nesten alle pelargoniene mine i vinter, inkludert denne.

Black Velvet Appleblossom

Vel, jeg fikk reddet et enkelt blad i toppen av den frostskadde stengelen, så kanskje det enda er håp.

Nå kan sommeren bare komme!

Kaoskontroll

2010-05-03T14:10:00.000+02:00

Dette året har jeg senket ambisjonsnivået betraktelig, og planen for sesongen er:

1.Ingen store forandringer og nyplantnnger (litt i bedene blir det nok, men busker og trær og sånt får vente.)

2.Fjerne uønskede og forvokste ting.

3. Mulche masse for å holde ugress under kontroll og forbedre jorden der det skal plantes til neste år.

4. Om det skal plantes noe, så skal det være bunndekkere på ugressbefengte steder.

Foreløbig har jeg ikke gjort annet enn å ta vekk ting og rydde, og luket litt, og begynt å dekke til.

Jeg tok for eksempel vekk to digre vårgyvler jeg synes er stygge og som tiltrekker seg noe helt vannvittig med bier (bra for frukttrærne, ikke så bra for barna), og frem kom en hittil uoppdaget gangsti.

Se det!

Nå begynner jeg å skjønne tankegangen til de som lagde denne hagen litt bedre.

Dette er det som skal være kjøkkenhagen min.

Nå blir det tredje sommeren vår her, og jeg har endelig tatt til fornuften og kastet inn håndkleet i kampen mot ugresset som har levd livets glade dager her siden lenge før jeg kom inn i bildet.

Luking er fåfengt, og det gror til igjen før du rekker å si kake.

Nå er det ikke mere kjære mor, så nå blir det kvelningsdøden for ukrudtet.

En sesong med dette, og så lage noen fine 40 cm. høye bed, kanskje med steinheller mellom, til neste år og begynne med ny frisk og ubesudlet jord da.

Sånn.

Dette burde gjøre susen.

Ellers har jeg ryddet litt i bedene der de tingene som faktisk vokser der de skal er, og fått fram avgrensningen mellom bed og plen.

De gamle trestokkene som har gjort jobben der i jeg vet ikke hvor mange år har riktignok blitt mosegrodde og halvmorkne her og der, men jeg synes de er kjempefine; så de skal få bli til de går i oppløsning.

Og tross alt:

Selv om det ikke blir noen store endringer i år er det nok å glede seg til!

Og så jeg som hadde tenkt å rake plenen i dag.

2010-04-21T12:02:00.002+02:00

...Ja...

...Hva skal man si...

"If you can't say something nice... don't say nothing at all."

Trampe

(Bambi, 1942)

Puh, hardt å følge med...!

2010-04-14T20:24:00.001+02:00

Her har vi gått i månedsvis og lengtet etter vår, sol lys og bar bakke.

På to uker har det gått fra tre desimeter snø på plenen til en og annen liten etternølerklatt som klamrer seg fast hist og her

Nå går alt plutselig i rekordfart,

og jeg klarer simpelthen ikke å få med meg alt som skjer der ute.

Mesteparten av våken fritid blir tilbragt utendørs, og vi har trappa og hagen full av hunder og katter og stemorsblomster, trehjulssykler, hageredskaper og barn.

Vi vasker og tørker gummibukser opå daglig basis, og har sølt ut bortimot en liter såpeboblevann allerede.

Da er det vår.

Ting og tang tyter opp av jorda (mest tang), og vi har som alle andre krokus, våriris, tulipanspirer, blåveis osv. osv.

Og rabarbra, så klart.

Vi har beskåret/maltraktert (Vet ikke enda, det er første gang vi gjør det) noen epletrær,

sitter ute på trappa til det blir mørkt og bare puster.

Luker litt.

Planlegger og fabulerer.

Det er vidunderlig!

Men det mest vidunderlige av alt, sånn i hagesammenheng, er at Leonard lever!

Han ser ihvertfall ganske levende ut.

Til tross for lange perioder med 25 minus og vel så det, null beskyttelse, og et relativt alvorlig overgrep begått av rådyr, som etter hva jeg har hørt ikke engang liker magnolia

Men det er dem-det vet jeg, for de har lagt igjen visittkortet sitt.

"Mamma, se, en bæsj!"

"Ikke ta på den!"

"Neida, jeg skal bare kikke litt."

(pirk, pirk)

Jeg er helt over meg av hagefryd, og om han overlever dette lover, lover, lover jeg at han skal få på frakk til neste vinter.

For en helt!

God uke videre til alle mann alle.

Stemor Bonanza

2010-04-09T08:56:00.004+02:00

En kjapp opdatering, siden det etter hvert begynner å bli flaut å ha et påskeinnlegg øverst på bloggen.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen:

Hvis du synes det går tregt med plantene i hagen din (eller i dette tilfellet på planterommet), er det bare å dra bort et par dager, så skal de nok få fart på sakene.

Det er jo en stund siden den første stemoren sprang ut her, men da vi kom hjem fra påsketur var det den reneste bonanza på planterommet:

Hobbit ice blue, søt, nett og skranglete, har fått plass på trappa sammen med forglemmegei,

blått er årets vårfarge her i huset

Familien Chianti F1 er i storform.

Pleier ikke være særlig glad i hverken storblomstret stemor eller fargeblandinger, men angrer absolutt ikke på at jeg sådde denne her.

Ellers så finnes det et helt bed med Monkey Business, en annen fin blanding som har vist seg noe ensformig og bestå hovedsaklig av 2 typer.

Men de er fine, og planen er uansett å separere dem, så det går bra.

Den blå i forkant her lukter for øvrig helt fantastisk, hvilket jo ikke er noe minus.

Ellers har jeg fått meg en liten hjelper der nede:

Da jeg fikk øye på denne da jeg var på ranunkeljakt på Plantasjen, var det første jeg tenkte:

"Æsj, den er jo full av fluer."

Og så tenkte jeg:

"Hmmm....!"

Og resultatet; null småfluer på planterommet!

God helg!

Picassokyllingen på eventyr

2010-03-28T13:50:00.000+02:00

Bursdagsbukser

2010-03-26T12:25:00.003+01:00

Jeg har lekt sydame igjen, og er kjempefornøyd!

Denne gangen er det bursdagsgaver til to små venninner av familien som fyller 6 år om ikke så lenge som står på plakaten

Disse buksene har jeg sydd et par ganger før, og nå begynner det å bli på stell!

Mønsteret er fra hefte nr. 20022 fra danske Onion, lett modifisert.

Den er enkel å sy selv om den har buede gjennomskjæringer istedenfor rette sidesømmer, og er kjempesøt på.

Det eneste jeg synes er vanskelig er å sy på kanten nederst på beina, så der bare putter jeg på et par cm. ekstra, bretter, syr, og setter i en strikk.

Funker like bra, så lenge buksa er ensfarget.

Litt ekstra pynt må man ha når det er bursdagsbukser:

Røde detaljer og stikninger (selv om jeg og min Janome Indigo 14 sliter litt med akkurat dèt)

Og selvfølgelig sløyfer.

Med Polkadots.

Når jeg tenker meg om har jeg faktisk kanskje sydd bukser til moren og ikke til barna, men får håpe de faller i smak hos mottagerne også :)

(Nå har du ihvertfall noe som matcher sofaen din, Siw!)

Jah, det blei fint!

Påskestemnimg på peishylla

2010-03-24T19:26:00.001+01:00

Noe gammelt, noe nytt.

(Kylling og kanin fra Kremmerhuset, min gamle andesparebøsse fra da jeg var liten, svigerfarmors vase som hun fikk fra Oslo kommune for så og så mange års tro tjeneste i 1974.

Og så knasende friske påskeliljer fra Mester Grønn, så klart.)

Hyllepapir og shopping

2010-03-22T12:40:00.000+01:00

Tenk at litt hyllepapir kan gjøre så stor forskjell!

I fjor sommer kjøpte jeg noen ruller med lysegrønt polkadot-papir på Clas Ohlson som bare har blitt liggende på en hylle.

Altså på rull på en hylle i et skap.

Da jeg begynte på vårrengjøring på kjøkkenet slo det meg at mine ellers så fine skrå 50-talls overskap med skyvedører hadde litt slitte hyllekanter, og da fikk jeg endelig tatt meg sammen og satt det på.

Det blei kjempefint!

(om enn noe vanskelig å fotografere)

Med så fine "nye"skap må jeg jo ha noe nytt å putte inni også.

Og ingenting passer vel bedre ti lysegrønt polkadotpapir enn melaminboller fra Rice?

Det ble en skuffende handletur til Oslo hvor jeg oppdaget at

Grünerløkka ikke er hva det en gang var, og at alle jo var utsolgt for det jeg ville ha da jeg først fant butikker som førte merket.

Jeg synes fremdeles det er morsomst å shoppe i fysiske butikker med ekspeditører, med penger, poser, vonde føtter og overpriset lunsj på hypet cafè i oppskrytt bydel. inkludert i opplevelsen.

Men jeg fant altså ikke det jeg hadde lyst på, og måtte ta til takke med vonde føtter og overpriset lunsj.

Ikke helt det samme.

Vel, da er det bare en utvei:

nettshopping.

Annajohanna hadde akkurat det jeg var på jakt etter, ...:

til meg (Jada. Mer pasteller. Blir vel lei snart) , og....

...til barna.

(Bildene er lånt fra Annajohanna.no)

Hurra!

Kanskje neste bytur skal avvikles sånn:

Gå rundt til man får vondt i føttene, og så spise lunsj på en internettcafè og handle derfra.

Eller handle på nett hjemme først, og så dra til byen og sitte på en benk i en park og spise is og se på alle som går forbi.

Gøy det og.

Førstemann! (Eller førstemor om du vil)

2010-03-18T09:54:00.001+01:00

Fuglene har lenge prøvd å overbevise om at det er vår med triller og sang og høy aktivitet i tretoppene.

Men når jeg sitter på trammen og lytter til dem og samtidig ser desimetervis av snø liggende på plen og i bed, klarer jeg ikke helt å la meg rive med.

Men se her, her har vi vårtegnet sitt!

I år sådde jeg stemor rett over nyttår med det i tankene at jeg ville ha stemor i blomst før de kom i handelen, og ha egenproduserte blomster å sette på trappa når det blir mildt nok.

Og det klarte jeg!

Denne lille her er førstemann, og det er massevis av knopper på gang nede på planterommet; så når det sånn ca. rett over påske forhåpentligvis blir temperaturer som tillater å ha stemor ute, vil jeg ha plenty!

Denne er en av variantene i mixen "Monkey Business" fra Rara Växter, en fin mix med avstemte, duse farger i lilla/blå/bronse/brune nyanser.

Hvor spesiell og spennende den er kan vel menes mye og mangt om, men akkurat nå er den definitivt den vakereste blomsten jeg har sett i hele mitt liv!

gækkebrev/påskeklipp

2010-03-05T23:11:00.001+01:00

Denne fredagskvelden har jeg brukt til å lage et gækkebrev til min kjære grandtante Kathrine i Danmark.

Gækkebrev er en dansk påsketradisjon som går ut på at man sender noen en anonym hilsen, og så må mottakeren i sin tur da gjette hvem som har sendt det.

(Jeg signerte riktignok mitt)

Opprinnelig var de som regel et symmertisk utklipt papir, vedlagt en snøklokke (vintergæk) og et vers.

Nu skriver jeg et lille brev
og du skal gætte hvem der skrev.
I brevet er en vintergæk,
den må du ikke kaste væk,
men jeg skal ha' et påskeæg
hvis ikke du kan gætte
hvem der har skrevet dette

I dag er dette mest en barnehagesyssel i Danmark.

I mangel på vintergækker (om det finnes noen gjemmer de seg unner en halv meter snø), lagde jeg heller et finere klipp.

Hvor påskete det er kan vel diskuteres, men harepusen får være påskealibiet denne gangen.

Motivet fant jeg hos fantastiske Cynthia Ferguson som på bloggen sin deler noen av designene sine.

(Thank you so much for sharing, Cindy!)

Hun lager kjempefine ting, og det er en fryd å pirke seg gjennom motivene hennes.

Spørs om jeg ikke med tid og stunder vil klippe meg gjennom alt hun legger ut til nedlasting.

Jeg fikk blod på tann av gækkebrevet, og er allerede i gang med et til moren min også, men det vil jeg ikke vise fram, for det er en overraskelse :)

(Selv om hun nok enkelt vil gjette hvilket det er om hun klikker seg inn på Cynthias blogg)

Så om dere ikke har noe bedre å gjøre i helgen; klipp et gækkebrev!

Håpet er lysegrønt

2010-03-02T14:05:00.001+01:00

Og det er bloggen min blitt i dag også :)

Det er jo ikke slik at vi går og håper på at våren kommer, for det vet vi jo alle at den gjør.

Det er vel mer desperat lengsel og trang til litt sol og varme og bar bakke som driver alle til å leite fram bilder fra i fjor og poste "snart..."-innlegg.

Jeg skal ikke være mer fin på det enn at jeg kaster meg på bølgen.

Jeg føler det kanskje er litt tidlig å lengte etter bugnende georginebed og sånt, men dette her er det faktisk ikke så lenge til.

Bildene er tatt medio april i fjor, og det er faktisk mye kortere til enn det tidsrommet i vinterens tegn vi allerede har lagt bak oss.

Jeg setter mye mer pris på disse aller første vårtegnene enn på bugnende sommerbed, for når den tid kommer har jeg blitt blasert og begynt å ta varmen som en selvfølge, og glemt alt om hvor hard vinteren er.

Når det har vært sommer en stund, er det helt greit med høst.

Og når høsten kommer (begynner nesten å lure litt på meg selv når jeg tenker på det nå) gleder jeg meg faktisk til vinteren, og.

Faktum er det at jeg liker vekslinger i årstider mer enn årstidene selv.

Da får jeg nemlig følelsen av at verden går fremover.

Uansett.

Alle skal få

2010-02-26T12:25:00.003+01:00

Jeg vil gjerne rette en takk til bonden som drifter jordene ved siden av tomta vår.

Dagligdags utsikt fra trappa

Han har uten å vite det spart meg for oppspiste knopper og manglende bark på trærne inntil gjerdet.

Det er selvfølgelig vekselbruk på jordene, og i fjor hadde han kål på det ene.

Når man høster kål ligger det masse blader igjen,

og dermed er det mat nok til alle vinteren igjennom.

(Forhåpentligvis)

Det dykkes dypt, men det er et så godt som utømmelig lager med kålblader under snøen.

Rådyrene har funnet seg så godt til rette at de ikke lenger bryr seg om bikkja når han bjeffer på dem, for de vet godt at han bare har det i kjeften og ikke tør nærme seg.

Når jeg tenker over det, har han faktisk slutta å gjø på dem, for han vet at de ikke bryr seg uansett.

Det er jo ikke noe gøy når de ikke løper.

Sjefen holder vakt

Så her er det paradisiske tilstander, og harmoni artene imellom .

I alle fall så lenge de holder seg unna hagen min.

Kål i solnedgang

At jeg aldri lærer...

2010-02-24T13:53:00.006+01:00

Jeg liker utfordringer, og begir meg stadig ut på ting jeg ikke kan.

Eneste måten å lære på, er det ikke?

I det siste har jeg utfordret meg selv på sy-fronten.

Ikke de mest kompliserte tingene, men vanskelig nok når du kun har gjort det èn gang før; og det var i håndarbeiden i 6. klasse.

For eksempel applikasjon.

Nå gjorde jeg det vel ikke lettere for meg selv med dette designet, jeg burde vel strengt tatt begynne med noe enkelt som for eksempel.... En firkant.

Men det er jo ikke noe gøy.

Jeg trenger nok en del trening før jeg behersker teknikken, og så trenger jeg en symaskin som klarer å presentere to sting i samme lengde.

Men slumsethet kan man alltids kamuflere som kunstnerisk frihet.

Jah.

Kunst, er det.

Men tilbake til poenget- det at jeg aldri lærer.

Det jeg aldri lærer er at OK, nye utfordringer er gøy og lærerikt, men jeg må aldri, aldri begynne på nye ting- særlig ikke av den pirkete sorten som å sy på skråbånd på en ikke-rett kant- når jeg er sur (sånn sur man blir når det er 23 minus ute og man oppdager at man har glemt å sette på motorvarmer, man fremdeles har vondt selv om det er tre dager siden rotfyllingen, og redigeringen i blogger ikke fungerer som den skal)

Skråbåndet blei ikke så aller verst, men da jeg ga etter for utålmodigheten etter å gjøre noe riktig, og fortet meg å "gjøre ferdig" kjolen og satte på trykknapper, bommet jeg.

Da måtte knappen av igjen.

Lett.

Ikke.

OK, kjolen er ødelagt.

Jeg har en idè om hvordan den kan reddes, men det begynner jeg ikke på nå -ånei,du- for nå er jeg om mulig enda surere enn før.

Først må jeg drikke kakao med krem, det pleier å hjelpe.

Kjolen jeg begynte på i forrige innlegg blei forresten kjempesøt, selv om passformen ikke var perfekt, og jeg ikke er verdensmester i stikninger (kunsterisk frihet).

Jeg måtte riktignok sy på en blomst etter streng beskjed fra Cornelia om at ellers ville hun ikke bruke den, men hun har god smak og det blei ganske fint.

Ellers har det vært en fin dag.

Uhell, inspirasjon og forklekjoler

2010-02-17T14:05:00.001+01:00

Virkelyst er en rar ting.

I flere måneder har jeg sytt og klaga over hvor uopplagt og uinspirert jeg har vært.

Jeg har jobbet for mye helg og kveld, jeg er lei av vinter og så videre.

Og når jeg har fri får jeg ikke gjort noen ting.

Ganske gjengs vinterrefreng, egentlig.

På mandag hadde jeg et uhell (på jobb, så klart).

Jeg overanstrengte en av mine å, så atletiske lemmer i feil vinkel/ på feil tidspunkt da jeg skulle dra en glad unge på akebrett opp akebakken,

og POPP, AU, hva skjedde?

Etter mye venting og fram og tilbake hos lege/på sykehus og timesvis med venting ble jeg sendt hjem med diagnose muskelruptur i leggen og smertestillende på blå resept .

Æsj.

(Vel, egentlig var jeg ganske glad, for først trodde alle det var achillessenen som hadde takket for seg.

Det ville jo vært mye verre.)

Når ikke musklene virker, virker ikke noe.

Ikke kan man gå ordentlig, og alle bevegelser må kalkuleres på nytt for å ikke belaste muskelen unødig.

Nå har jeg stabbet rundt i to dager og tenkt på at det må være sånn det er å være gammel, jeg har tenkt på de med bekterevs, og på andre som har det sånn som dette hele livet.

Heldigvis heles muskler fort, og allerede i dag følte jeg meg bedre, helt til jeg snublet i dørstokken (vanskelig å løfte beina uten å anstrenge leggmuskelen, ser du), og da var det plutselig like vondt igjen.

Men uansett.

Det er jo når en er forhindret fra å gjøre ting at virkelysten kommer, og nå er jeg superinspirert!

Jeg har lyst til ALT, og har masse kreative ideer i hodet.

Men jeg kan jo ikke gjøre noe!

Da kom jeg på en av de jeg tenkte på i går- ei jente fra hjembygda mi som måtte gå med skinner på beina da hun var liten.

Hun er fremdeles ufør, men hun er sydame!

Sy, det kan jeg gjøre.

Og jeg skal sy en forklekjole, en sånn har jeg tenkt på å sy lenge, men jeg har ikke noe mønster.

Da må man lage et.

Ikke så lett, selv ikke med super hjelp fra Ohelene sin blogg , så noe sverting har forekommet i prosessen.

Uansett hva jeg gjør ser det feil ut.

Men nå gidder jeg ikke mer, nå klipper jeg det ut, så er det bare å vente på at ungene kommer hjem fra barnehagen så jeg kan "prøve det på" og finne ut om det virker.

Gjør det ikke det, prøver jeg igjen.

Om jeg lykkes med å lage et mønster som fungerer, skal jeg sy den første i disse stoffene:

Bringebærrød babycord med et kjempefint marihønestoff jeg fant på loppis for leeenge siden til for.

Det må da bli bra?

Klart det blir.

Til arbeid!

Morsdag over all forventning

2010-02-14T22:05:00.005+01:00

Menn i blomsterbutikk kan være rett så festlig, men når det blir slike abnorme mengder av dem som det har vært de to siste dagene før denne morsdag/valentines-søndagen skulle man nesten ønske at de følte seg sikre nok til å plukke ut en passende gave på egenhånd.

Så alle damer, sånn til neste år på denne tida, kan dere ikke hinte klart og tydelig om hva dere kunne tenke dere bragt i hus om noen sånn tilfeldigvis hadde planer om å kanskje kjøpe deg noen blomster av en eller annen grunn?

Etter å ha pakket hundrevis av rose- og tulipanbuketter, orkidèer og noen dusin eføy på hjertebøyle og butikken bokstavelig talt var ribbet for alt med klorofyll, pakket jeg lørdag kveld med meg en bunt med greinroser jeg hadde gjemt unna og dro hjem, vel vitende om at hjemme hos oss, der kjøper mannen bare blomster til kona si èn gang i året- og det er på bryllupsdagen.

Og det er helt greit for meg.

Men mannen i huset hadde ikke bare lagd den ostekaka han hadde fabulert om, han hadde også tatt turen innom Èn trapp ned på Lena for å kjøpe meg en ting jeg ikke unnet meg sist jeg var innom, selv om jeg elsket den fra første øyekast.

At han husket jeg hadde nevnt den, og i tillegg gikk og kjøpte den til meg selv om han synes den er stygg, hadde jeg absolutt ikke ventet meg.

Snille mannen min!

Jeg er heldig, jeg.

Tadaa! La Krydderhylle mon Cher:

Selv om den har to karrydamer og det tydeligvis mangler en (pepper?), synes jeg den er uovertreffelig.

Vel, selve hylla er gaske stygg, den mangler noe som sannsynligvis har vært et "tapet" med naturmotiv (ser ut som noe alpeaktig med disig, blå himmel etter restene i hjørnene å dømme) bak damene, så den vil nok usentimentalt bli malt hvit- men de damene..!

I love! <3

Frøken Solslikk

2010-02-01T20:04:00.006+01:00

Det er ny konkurranse hos Moseplassen, og denne gang er temaet:

Denne gangen skal jeg jammen delta, for en oppfordring til å bla gjennom sommerbildene kan man jo ikke la gå upåaktet hen, og det viste seg å være verre enn jeg trodde å finne en passende kandidat, for absolutt alt er sårt savnet og ser ekstra fint ut akkurat nå.

Ikke at det var særlig mye solslikk i fjor sommer, jeg ser at på de fleste bildene er himmelen grå og blomstene har vanndråper på seg.

Jeg har faktisk ikke i skrivende stund enda helt bestemt meg for hvilket bilde som skal få lov til å representere sommerhagen min.

Kanskje...

...den fantastiske hurdalsrosa som bare tar seg til rette og steller seg selv, eller...

...den gule og stikkete rosen jeg vurderte å fjerne, men senere er blitt så glad i...?

Solig nok, i hvertfall.

Nei.

Det må bli denne:

----------------------------------------------------------------------------------

Frøken Ustanselig

Frøken Ustanselig er en ivrig og pliktoppfyllende frøken.

Hun blomstret i ett kjør hele sommeren, gjennom sol, regn og vind- helt til kulda kom, så selv om hun ikke hadde noen hovedrolle i årets hagespill, får hun heder og prisen for beste birolle.

Hun går under flere navn: hagepoppelrose, månedslavatera, sommerstokkrose og Lavatera trimestris.

og er en ettårig urt i kattostfamilien.

Hun blir 60–100 cm høy, har håndlappede, taggete blad og hvite, rosa eller røde blomster, 6–10 cm store. Hageplante som krever næringsrik jord og mye sol.

Om disse kriteriene oppfylles, vil hun vise seg som en sann heltinne og et sommerminne å ta vare på.

---------------------------------------------------------------------------------

Turen i sommeralbumet gjorde godt, jeg hadde helt glemt hva det er jeg går og venter på.

Det er kanskje lenge til sommeren enda, men det er faktisk ikke så veldig lenge til dette her :

Nå gleder jeg meg bare mer!

Årets første sådd!

2010-01-03T20:58:00.000+01:00

I fjor blomstret mine selvsådde stemor leeenge etter at de første ferdige kom i handelen.

Det skal ikke skje i år, så nå er de første frøene i jorda.

Denne gangen blir det miniene 'Hobbit Ice Blue' og blandingen 'Monkey Business'

samt denne store,

'Chianti F1'

Alle frø er kjøpt hos og bildet lånt fra Rara Växter(kjempebra, minsteordre 100,- (minus 20% moms), og frakten er en slikk og ingenting.

Anbefales!

Og når vi først er i Sverige, og jeg er i et litt sånn tøysete optimistisk nyttårshumør, passer denne bra:

Jag tror på sommaren

Kortast och blekast vintersol
finns en decemberdag
Kallad för Thomas Tvivlaren
för att hans tro var svag
Man skulle aldrig någonsin
trott på en sol, en vår
Ändå förvandlas vintern till
sommar varenda vår

Jag tror, jag tror på sommaren
Jag tror, jag tror på sol igen
Jag pyntar mig i blå kravatt
och hälsar dig med blommig hatt
Jag tror på dröm om sommarhus
med täppa och med lindars sus
En speleman med sin fiol
och luften fylld av kaprifol

Midsommarafton natten lång
Kärlek och dans och sång
Solen, som plötsligt börjat gå
upp och ner på en gång
Pojken med flickans hand i sin
viskar och får till svar
Löften han gått och hoppats på
under det år som var

Tralala...!

et godt og produktivt nytt år...

2010-01-01T21:57:00.003+01:00

Det håper jeg at det blir.

Kanskje får jeg litt bedre tid, kanskje får jeg begynt å trene igjen, blogget litt mer, kanskje får jeg ånden over meg og slutter å røyke på ordentlig.

Vet ikke.

I denne desembermåneden som nettopp er over, har jeg nesten ikke blogget noen ting.

Jeg har sittet og sett litt på andres blogger og lurt på hvordan dere finner tid til alt det koselige dere gjør, men så det gikk opp for meg at jeg faktisk også har gjort ganske mange av de samme tingene denne måneden.

Det er bare det at når livet suser så fort forbi, blir begivenheter mer handgripelige når de er dokumentert, blogget om, skrevet om i et brev, satt bilder av i et album, så...

Jeg har jo faktisk også bakt kaker, jeg har vært på besøk og fått besøk.

Jeg har pakket inn julegaver og åpnet de samme gavene sammen med glade barn.
Tatt vare på tradisjoner og skapt litt julemagi.

Jeg har pyntet til jul.

jeg har kost meg med juleblomstene mine, og jeg har laget adventsstake

og hatt julekortphotosession med barna hvor ingen av bildene blei bra nok til å sendes av gårde uten en god dose tacky photoshopeffekter

(dette er ikke det som blei sendt ut)

jeg har sydd julegardiner og gjort hyggelige juleting sammen med nevnte barn

og hatt kulde og snø

vært ute på tur og luftet de fine ørevarmerne mine

pyntet juletre

(og så har barna pyntet det en gang til)

jeg har til og med fått strikket en vest til minstemor

(hun som aldri sitter stille nok til at en får skarpe bilder)

Sånn.

Nå har jeg gjort det, og.

Nå er julestria endelig over, og vi tusler stille og rolig inn i et nytt år.

I morgen ryddes julepynten av veien, og jeg kjenner meg svært inspirert for det nye året- jeg tror det blir bra.

Nyttårsforsetter er ikke noe jeg driver med, men det er et par ting jeg har satt meg fore som nesten kan kalles nyttårsforsetter.

Det ene er å finne en ny jobb som tillater meg å være mer sammen med familien, d.v.s. ikke kveldsjobbing 3-4 kvelder i uka og annenhver lørdag sånn som jeg må nå.

Det andre er å kjøpe en ny barnebok minst annenhver måned.

Jeg tror det er overkommelig.

Vi får se.

God jul og dårlig pc-føre

2009-12-26T18:05:00.001+01:00

Det er flere årsaker til at jeg oppdaterer så sjelden, dårlig med tid er èn årsak, men hovedårsaken er vel at mannen min har så mye drit på maskina som liksom skal bedre yteevnen dens at den krasjer hver gang jeg prøver å åpne en bildemappe.

Da jeg skulle finne et passende bilde til en god jul-hilsen var den eneste mappa jeg fikk lurt meg inn på en mappe med skannede bilder fra da jeg var liten, som jeg av en eller annen grunn hadde lagret som bmp-filer.

Det mest julete bildet jeg fant var dette:

Meg selv, ca tre år, sittende fast i do klamrende til en juleserviett som om den kunne redde meg fra å falle ned i kloakken.

Om dette er tatt i jula vet jeg ikke, men det er jo en klassiker å glemme å kjøpe dopapir i den høytiden alle bæsjer desidert mest.

Vel, God jul til alle sammen.

Hilsen fra hibiscusland

2009-12-09T16:15:00.001+01:00

Etter et par dager med regn, og et par dager med vandring, kjøring og hoderisting over at folket på denne øya har så dårlig oppfinnsomhet at hvert fjerde spisested heter noe med "Zorba", har vi begynt å finne oss til rette her.

I dag har vi gjort dette:

På tide, med tanke på at vi faktisk bare har èn dag igjen før hjemreisedagen.

Ikke det at det gjør noe, jeg lengter faktisk hjem.

Men fint er det.

Zumzum...

Da er oppløpet i gang

2009-12-01T20:02:00.000+01:00

Da var sesongen for dårlige bilder fra vinduskarmen i gang,

og det føles som hele verden er klar for juleoppløpet unntatt meg.

Som litt for travel småbarnsmor har det blitt ingen tid til blogging i det siste, og knapt med tid til adventspynting og denslags.

Men litt har jeg da fått gjort i stand:

...halvferdig adventskalender på plass i kjøkkenvinduet...

...såvidt påbegynt adventsstake...

(første søndag i advent kom som... Vel, julekvelden på kjerringa.)

...adventsstjerne og snøfnugg samt Rudolf på plass i stuevinduet...

...sprekkeferdige amaryllisknopper...

...og fyr på Jøtul 3.

Da er det viktigste på plass, og det får holde for nå.

Vinter på gang og ekle matvaner i rurale strøk

2009-11-04T20:11:00.000+01:00

Det snør ute.

Det er kaldt.

Nå er det definitvt vinter, og ikke nok med det, det er snart jul.

Ihvertfall kan det se sånn ut på vareutvalget i butikkene.

Vintervarene i klesbutikkene har jo vært her siden september, men de øvrige butikkene har til nå hatt oransje utstillinger for høst- og halloweenorienterte kunder.

Den siste uken har det midlertid endret seg, på mandag var kjøpesenterets fellesarealer fulle av paller med pappkasser, og sakte men sikkert endret de oransje utstillingene seg og smøg seg nesten umerkelig over i et mer lilla og rødt spekter ispedd hvitt og mer eller mindre grelle metalliske varianter.

Hos oss i blomsterbutikken har azalea og novemberkaktus, og hvert øyeblikk også julestjernen, tatt over arenaen etter lyng og sølvtråd..

I matbutikken kom julebrusen og -marsipanen allerede for noen uker siden, men det er ikke det jeg sikter til når jeg nevner ekle,rurale matvaner i ovrskriften.

Det som aller mest skiller matbutikkene på landet fra de i byen disse firekilosbakkene med medisterdeig.

Gigantiske ekkel-rosa bokser.

Noe sånt har jeg aldri sett i en butikk i Oslo.

Og ikke nok med det, du finner egne flerkilosposer med bare ister, og med spekk.

Samt kilospølser med størknet ribbefett.

Jeg kan forstå medisterdeigen, den lager de jo medisterkaker av.

Mange.

Ister og spekk tipper jeg blir brukt til sylte og annen tradisjonell julemat, kanskje pølser, og ribbefett serveres jo gjerne i bøtter og spann til lutefisk.

Det jeg har problemer med å se bruksområdene til er de digre spannene med blod.

Eller "matblod" som det heter.

De eneste jeg vet sikkert at bruker sånt er blacmetallere som vil sette en ekstra spiss på sceneshowet.

Lager folk her ute virkelig blodpølse som "noe ekstra godt til jul"?

Usj!

Jeg skjønner i lys av disse observasjonene at for å skryte av at du lager julemat fra bunnen av her på Toten, må du slakte dyret selv.

Tror jeg får bestrebe en gyllen middelvei mellom dette og catering, og tror vel egentlig jeg er ganske normal i så henseende.

Til de av dere som har giddet å lese et helt langt innlegg uten bilder;

fortsatt god uke!

Og god matlyst.

(Om noen kan opplyse meg om hva disse tingene brukes til er jeg ikke bare kvalm, men også veldig nysgjerrig)

Materialsanking

2009-10-21T15:45:00.002+02:00

I dag har jeg vært på matirialsanking.

Nå på høsten er det fint å plukke inn ting til diverse prosjekter man kan ta seg til utover vinteren med barna, julepynt, adventsstake, materialbilder, osv.

Det kan være mose, kongler kvist og kvas- hva som helst egentlig , er man kreativ nok finner man en bruk for det meste.

Denne gangen gikk turen til Mjøsas bredd.

Det skulle sankes drivved (i den forstand det blir drivved i Mjøsa, det er noe med størrelsen og aktiviteten i vannet- den ikke er stor nok til at veden driver lenge nok og dermed blir "ordentlig" drivved, ser det ut til)

Viken II

Det er noe eget med slike grå høstdager, kontrasten mellom alt det grå og de sterke høstfargene blir nesten litt uvirkelig.

Det var en fin tur, selv om jeg angret litt på at jeg ikke tok på meg gummistøvlene.
Mingus satte i alle fall pris på den lille utflukten.

Fangsten blei sånn passe.
"Ekte" drivved eller ei, skal vedde på vi får til noe fint med dette her:

Utfordring på frivillig basis

2009-10-19T09:25:00.005+02:00

Jeg har tatt en åpen utfordring fra søsteren min , som i likhet med meg ikke er spesielt glad i slike, og da særlig ikke i å prakke dem videre på folk.

Utfordringen er slik:

"1. Gå inn på Mine Bilder-mappen.

2. Velg den 4. eller 7. mappen.

3. Finn fram det 4. eller 7. bildet.
4. Sett inn bildet i et innlegg, og skriv litt om det.
5. Utfordre 4 eller 7 nye, legg ut en link til dem du utforderer, og gi beskjed om utfordringen til dem."

Mitt bilde er nr.7 i mappe 7 og ser slik ut, etter litt maskering av tilfeldig forbipasserende:

Bildet er tatt i 2007, og er fra et arrangement i regi av det kinesiske miljøet i Norge som ville vise fram litt av det fine i kulturen sin, midt oppe i alt bråket om Kinas brudd på menneskerettigheter, som kom i kjølvannet av at Beijing ble valgt som vertsby for sommer-OL i 2008.

Jeg dro for å se, asiatisk kultur er tross alt fascinerende om man bare ser bort fra den totale bagatelliseringen av menneskeverd.

Hele arrangementet var dessverre en farse- en OL-reklame kombinert med apeller fra sinte mennesker som mellom linjene klandret verden for å urettmessig beskylde dem for ting som jo faktisk er helt sant.

(Nå blei jeg faktisk litt deppa av å tenke på det.)

Innimellom dette var det noen fine innslag som sverddans, sang, og altså denne paraden.

Jeg har ikke tenkt å sende denne videre, men utfordringen står fortsatt åpen til den som føler seg kallet.

Så mye hadde jeg, så mye fikk jeg igjen

2009-10-16T13:15:00.003+02:00

Jeg er sikkert ikke den eneste her inne som har et stofflager som er unødvendig stort.

Eller var unødvendig stort.

Jeg kjøpte lenge stoff, ikke mye, men litt her og litt der- loppemarked, ebay, stoffbutikker når jeg egentlig bare skulle ha en rull med strikk...

For en tid tilbake satte jeg shoppestopp for meg selv, og kjøpte bare stoff til definerte prosjekter, ikke noe mer "dette kan jeg sikkert bruke til noe en gang".

I det siste har jeg fått gjort litt innhugg i lageret, siden jeg på grunn av en slitsom tennisalbue ikke får gjort noe særlig i hagen, og derfor heller har brukt tiden på diverse inneaktiviteter som ikke fordrer spesielt store fysiske utskeielser.

(Det synes på bloggingen også, grenser for hvor interressante innlegg jeg får til om luking og raking, og løksettingen er vel ærlig talt heller ikke særlig interresant før til våren)

Bunken over kom til unnsetning da jeg en dag så meg lei på å tømme hele skapet i gangen hver morgen i leting etter bittesmå votter og luer som passer den ene og den andre:

Tadaa!

Hedvig har romfarere, Cornelia pudler.

Noe fuskepels og en rest ullfilt blei til:

...hetteskjerf.

Alt for varmt å bruke enda, men blir deilig å pakke seg inn i når kulda setter inn for alvor.

Og så var det plutselig mangel på store nok pysjer til Cornelia.

Hun har en favorittpysj, det vil si en favorittpysjebukse som blir brukt i kombinasjon med avlagte topper etter sommeren.

Derfor, med utgangspunkt i nevnte bukse:

Loppisdynetrekk ("dette kan jeg sikkert bruke til noe"- eksempel) får nytt liv.

Denne lagde jeg i stad, og tror jammen jeg skal lage et par-tre til med det samme.

Superenkelt, kjempesøt og høyst anvendelig!

(Liten blomst for å se forskjell på bak og fram.)

Ellers må jeg vise fram min nye nålepute.

En muffin, med innebygd målebånd!

Den alene er jo nok til at jeg får lyst til å sy :)

God helg!

1 år!

2009-09-30T09:15:00.001+02:00

Gratulerer med dagen, lille venn!

bursdagsbarnet selv foretrakk kritt fremfor kake.

Jeg vil gjerne...

2009-09-20T20:05:00.005+02:00

...rette en takk til rosebusken inntil veggen her ute, fordi den i disse dager blomstrer for tredje gang i år, noe som gir en følelse av ar sommeren ikke var helt bortkastet på hagefronten allikevel.

Og fordi den lukter godt og er pen å se på.

Og fordi den alltid , når den blir fotografert, ser ut som et sånt tacky 80-talls 3D- postkort jeg var så fascinert av da jeg var liten.

Endelig....

2009-09-16T20:19:00.007+02:00

Når man har gått og hangla en stund, føles det faktisk befriende når sykdommen til slutt slår ordentlig ut.

Det er litt som når tordenværet endelig kommer etter at det har vært lummert lenge.

Ungene har (først den ene, så den andre) vært sjuke i 2 uker, og nå er det altså min tur.

Enormt dårlig er jeg vel ikke, men ille nok til at jeg holder meg hjemme fra jobb og mest mulig i ro- det vil si ikke gjøre husarbeid siden jeg blir faretruende kvalm hver gang jeg bøyer meg og svett av å bære klesvasken en etasje ned.

Calluna med beboere- nokså tacky, men med en veldig barneappell

Jeg er altså tvunget til å sitte med en bok og noe varmt å drikke og bare gjøre ingenting i et par dager.
Stakkars meg:)

HøstHelg

2009-09-06T20:04:00.009+02:00

Helg i begynnelsen av september- det kan slå begge veier.

Denne helgen hadde vi litt av alt.
Planen var å sette tulipanløk på fredag, men da regnet det hunder og katter.
Formiddagen ble derfor tilbrakt henslengt i sofaen med latte og katte og strikketøy.

Å påstå at han hjalp til ville vært en overdrivelse.

Etter et par timer klarnet det såpass opp at en kunne dra på seg gummistøvlene og ta en tur ut.
Staudene i det rosa bestemorbedet mitt er fremdeles nokså små, men de gjør nok ut av seg til at jeg kan se hvordan det vil bli- og det vil bli fantastisk!

Akkurat nå er det enkle og fylte høstanemoner, duehode og salvie som ser best ut.
Det var for vått til å sette løk, men rydde på verandaen og pynte litt opp til helga kunne man jo alltids.

Det ble ryddet bort ca.48 tomme plastpotter, 3 enslige hagehansker, 2 tomme papirposer fra mine siste gartneriturer og ellers slike ting man finner på en hageglad persons veranda.
Det ble feid og det ble vasket, og de fleste pelargoniene fikk komme inn for høsten.
Fram kom noen potter jeg kjøpte da vi hadde salg på Mester Grønn forleden, den ene blei fylt med syrinhortensia, spirea og snøbær.

Ting ble omarrangert, og vips!
Ny følelse på veranda.
Høstig og friskt.
Og veldig rosa.
(Når jeg ser etter er hele dette innlegget veldig rosa, med unntak av støvlene mine.
De fantes ikke i rosa)
Men rosa er vel høstfarge så god som noen, bare den blir plassert i rett selskap.

Resten av helgen har det vært fantastisk vær, så fint at jeg ikke har ofret det en tanke å dokumentere noe av det med kameraet.
Bare nytt høstværet med familien.
Og løkene fikk jeg satt i dag mens minstemor tok seg en lur i vogna.

Det blir ingen premie til den som klarer å gjette hvilken farge det er på tulipanene :)

Nå er det jammen lenge siden...

2009-09-02T11:32:00.004+02:00

... jeg har oppdatert her inne.
Delvis fordi vi har vært mye uten nett/ datamaskin i sommer, og litt fordi det er fryktelig vanskelig å komme i gang med blogging igjen etter et lengre opphold.
Mye har skjedd siden sist, først og fremst har jeg blitt tante til en foreløbig navnløs liten gutt.

Det andre store var å være forlover i min venninnes bryllup i København.

Brudebukett signert meg

Det var en fin tur, vi var blant annet i Tivoli (så klart), hvor vi holdt oss mest på bakkenivå og spiste candyfloss og lo av "barna" da de kom ned, grønne i ansiktet og proklamerte "Aldri mer!...OK, kanskje bare èn gang til!"

(beklager dårlig "lånt" bilde, men kameraet lå igjen på hotellet)

Jeg var nerdete nok mest opptatt av beplantningen, og tenkte det ville vært fantastisk å se den for 3 uker siden, siden det hele var litt på hell.
Det var veldig etter min smak, store krukker med rosa pelargonier, store trær, massevis av gammeldagse stauder- faktisk fant jeg ca. 75% av de jeg i år har plantet i mitt eget "gammeldagse bed"rundt omkring i Tivolis hage og rabatter.
Pluss en masse mer.
Inspirerende!
Så selv om man ikke er glad i karuseller og denslags er Tivoli absolutt verdt et besøk.

Hva gjør man...

2009-08-06T21:10:00.002+02:00

Når regnet har en tendens til å begå bakholdsangrep på deg hver gang du begir deg utenfor døra?

Når det bare er dritt på TV, og modemet er kaput etter de siste dagers tordenstorm?

Jo, man løper ut i hagen hver gang sola skinner litt, og tar en rundtur for å se hva som er igjen etter værslaget.

Man konstaterer at det er ikke så ille; dog har de fleste sommerblomstene blitt feid av banen uten å ha fått gjort jobben sin skikkelig først, men de høstblomstrende staudene ser ut til å ta i et tak for å redde hagesesongen for meg.

Man kan sitte i en stol og se på barna leke på et teppe borti der, eller ta seg en tur og smake på bringebærene.
Kanskje luke litt.

Man kan lese litt i en bok, gynge litt i hengekøya mens man på bestilling fra avkommet synger "ro, ro, ro din båt..."

Og når regnet tar til på nytt, går man inn og baker muffins med eple og kanel,

koser litt med katten,

og finner fram strikkepinnene og starter på årets ulltøyproduksjon.

Det er slett ikke så verst.

Fra en finere dag

2009-07-21T07:51:00.005+02:00

Regnet øser videre og
det føles som sommeren er over
for denne gang

Da ble det to hele uker til ende med sommer i år
hvorav jeg hadde tre dager fri
og èn hel time ble tilbragt i ro og mak i hengekøya.

Man får ta vare på det man har.

(Men om jeg kjenner det norske været rett kan vi se fram til noen fine høstmåneder, og da skal jeg ha ferie, så det blir nok ikke så verst allikevel)

Klematisblomstring og kamerafrustrasjon. Anbefalinger?

2009-07-12T21:29:00.010+02:00

I fjor innså jeg mangelen av klatrende vekster i hagen min, og jeg plantet i løpet av sesongen 4 klematis.

Den ene, Princess Diana, døde (hvor passende) men de andre tre har overlevd, og nå blomstrer førstemann ut:

'Omoshiro'
(Patens-gruppen, navnet betyr visst "underholdende" på japansk)

Fin, ikke sant?

Og så over til frustrasjonene:

I dag dro vi på en snarvisitt til Bestemor, og fikk oss en uplanlagt badetur ved Randsfjorden.
Jeg hadde glemt å ta med kameraet mitt, så jeg fikk benyttet anledningen til å teste ut kameraet på den nye mobilen min:

Cornelia var en tanke skeptisk til de store plastbåtene som kappkjørte utpå fjorden, overbevist om at det var best å passe seg så de ikke kjørte på henne.

Det var Hedvigs første møte med "det store vannet"...

...og hun var ikke det minste engstelig, men snarere svært eventyrlysen.
Det var en fin tur, men til poenget.
Da jeg så hvordan dette bildet blei...

...Skjønte jeg at tiden er inne for nytt kamera.
Når et mobilkamera på 3.2 megapixler tar bedre actionbilder enn mitt etterhvert tilårskomne Canon ixus som var ansett som et bra kamera da jeg kjøpte det, da...

Jeg snuser på Olympus, fiint:

Noen anbefalinger av lignende kameraer?

Frøken markblomst

2009-07-08T10:06:00.005+02:00

Min kandidat til denne frøken-runden er frøken Columbine, her fotografert i grøftekanten i et fantastisk sol-etter-regn-lys, du vet sånt lys som får hele verden til å se ut som om den har et regnbueslør svøpt om seg.
Hun er en Bakkeknapp (Scabiosa columbaria), de blir lilla og fjæraktige når de springer ut, men jeg synes de er aller finest på dette stadiet, for da ser de ut som en liten skål med
SUKKERTØY

For å være med på denne uhøytidelige kåringen, eller bare for å ta en titt, kan du gå til vertinne Anne på Moseplassen ved å klikke på denne:

Å, for en bursdag!

2009-07-04T20:19:00.017+02:00

Marsipankake

Cornelia i bursdagsantrekket sitt...

...som ble blei kassert etter fem minutter

Muffins

Blomster...

...fra hagen

<3
Dette, kombinert med familie på besøk, deilig sommervær og presanger, tror jeg
har vært en fin dag for henne.
Hun vet jo ikke at hun ikke har bursdag før om ti dager ;)
Den som faktisk har bursdag i dag er nemlig meg,
så nå som barna sover som små steiner i sengene sine skal jeg åpne en flaske iskald champagne
og feire min 35. fødselsdag.
Hurra!

Søndag....

2009-06-28T21:10:00.008+02:00

I dag gikk det opp for meg at hagen har eksplodert.
Jeg har ikke hatt så mye tid til hverken å stelle eller nyte den i det siste, så da jeg tok meg en runde i formiddag blei jeg faktisk litt overveldet.

Peon 'vetikke'

Tidligere i uka stod det meste i knopp, og jeg tenkte at til neste uke, da...!
Men nå!

Rhapsody in skjærsmin og hurdalsrose

Peoner og roser, busker og blomster har plutselig bestemt seg for at dette er tiden å vise seg frem på.

Pen gul rose jeg ikke vet hva heter og som heldigvis er så stikkete at jeg ikke gadd begynne å fjerne den då vi overtok huset

Det er så mye, jeg ikke visste jeg hadde så mye fint i hagen en gang.
Hva har skjedd siden i fjor?
Var jeg bortreist på denne tida, kanskje?
Har jeg plantet og så glemt at jeg har gjort det?
(det er faktisk mye sannsynlig)

Valmuene er enorme!

Til og med pellisen jeg sådde i våres har begynt å blomstre.
Fin?

Black velvet appleblossom

Selvfølgelig er ugresset i like full vigør som de mer ønskelige plantene, men på en solsøndag med 30 grader i skyggen vil man heller ta med ungene og spise is på Viken II enn å luke.
(Ok, aller helst ville jeg ligget på ryggen i hengekøya og myst opp gjennom trekronene til lyden av fuglekvitter og en og annen traktor som durer forbi nedi gutua, men det er ikke et alternativ)

Så bare for å føle at jeg har tatt tak i ugressproblemet plantet jeg et par bunndekkere, og så tilbrakte jeg resten av dagen med disse to:

Dette bildet minner meg om sort-hvittbildene moren min tok av meg og søstrene mine en sommer på seint 70-tall.

En god søndag jevnt over.
Jeg kan glede meg til å ha fri i morgen også,
får se til å luke litt da.
Kanskje.

Hurdalsroser og dårlig med tid

2009-06-26T10:51:00.003+02:00

Som et monument over tidsklemma (teit ord, egentlig, men ganske beskrivende) står den der

og vansmekter,

men tar seg egentlig ganske bra ut nå som hurdalsrosa blomstrer og begynner å ta seg til rette

Et annet resultat av begrenset tid til rådighet er innkjøpet av min nye bestevenn Flymo EasiCut

At jeg ikke har fått meg en sånn for lenge siden!
Føler meg som den reneste Edward Saksehånd,
og spireabuskene blei kjempefine på en blunk.
Bare vent, forvokste forsythiahekk som har brydd meg i hele vår, nå skal du motstand møte!
(selv om det betyr å ofre blomstringen neste år, men det er det verdt.)
Haha!
(lydeffekt: VVVVRRRRRRR!)

Frøken stemor 2009...

2009-06-23T21:20:00.005+02:00

...har inntatt tronen...

...og vil gjerne takke alle som stemte på henne!

(...også med på bildet: frøken hagehånd med jord under neglene)

Bryllupsdag og nye relasjoner

2009-06-14T15:18:00.012+02:00

På fredag hadde vi brullupsdag.

Det er 5 år siden dette bildet blei tatt.

5 år som har gått kjempefort.
I anledning dagen kjøpte jeg en stor bukett til meg selv

Peon 'gardenia', ny favoritt, en jeg gjerne skulle hatt i hagen.
Og mens jeg fremdeles var i gave-til-meg-selv-modus, fant jeg det for godt å invitere en ny herre jeg har siklet på lenge inn i livet mitt for alvor.
Hils på Leonard;
-Leonard Messel-

Foreløbig har fornuften tatt overhånd hver gang jeg er blitt fristet til magnoliakjøp, og jeg har slått det fra meg som et urealistisk prosjekt siden jeg bor i sone H4-5, og egentlig ikke har noe egnet sted å sette en.
Men når man er på gaveshopping er det lov å være litt ekstravagant.
Så nå skal han bo her, og jeg skal gjøre mitt ytterste for at han skal
trives.

Ellers beggynner staudebedet mitt å ta form:

Det ser jo ikke noe særlig ut nå, men de som har anlagt bed før kan kanskje forestille seg hvordan det vil se ut om et år eller to.

Her er noen smakebiter av beboerne:

(salvie, klosterpeon, storkenebb, kosakkveronika, lammeøre, potterose)

Ellers har jeg plantet høstanemoner, scabiosa, astrantia, noen forskjellige storkenebb og andre gode gamle.
Tror det blir fint!

Men nå må jeg gå-
skal ut i hagen og grave et stort hull til Leonard.

God søndag!

Frøken stemor 2009

2009-06-07T19:40:00.007+02:00

Først vil jeg nytte anledningen til å berømme Anne på Moseplassen med ett år med vel gjennomførte missekonkurranser.
Good going!
For å besøke Annes eminente blogg og for å delta i konkurransen, klikk her:

Og så over til kandidaten:

Frøken Aquarina von Skreia

Aquarina er min første egensådde stemor, og derfor ekstra spesiell for meg.
Hun er av typen Miniola 'Heart Aqua'- en svært småblomstrende og, i følge beskrivelsen, grønn kultivar.
Hun er riktblomstrende og kompakt i veksten, og grønn eller ei, et yndig skue.

Ta vel imot henne!

Nettløs= effektiv

2009-05-27T11:02:00.006+02:00

Ikke det at jeg sitter så voldsomt mye på nettet, i hvertfall trodde jeg ikke det, men siden ruteren vår sluttet å virke før helga tror jeg jeg har savnet å kunne google noe, sjekke nettbank, sende en mail, blogge litt e.l. kanskje 50 ganger.
Så jeg bruker vel nettet litt mer enn jeg trodde, særlig når en tar med i betraktning alle de gangene man "bare skal sjekke en ting" og så blir sittende i en time eller mer.
Vel.

I mellomtiden har vi:

Hatt sol og regn og torden og sol igjen

Fått pinseliljer og...

...gråkrone.

Spist jordbær og sådd og plantet i barnas hage, babyrosa pampasgress og limegrønne solsikker, knallrosa neriner...
Det må jo bli fint!

...og sett min første egensådde stemor springe ut.
Den grønne stemoren er som jeg antok en litt gusjete blanding av gul og blå, men fin!
Stemor blir nok fast innslag på sålisten hvert år heretter, for makan til kraftige planter har jeg aldri sett i handel.
Absolutt verdt bryet!

Og så har jeg...:

...endelig fått gravd opp og fjernet 3 meter med hovedsaklig vårkjærminne, fuglevikke, honningknoppurt og andre blå og ivrige ting, og klargjort for nyplanting.
Da det var gjort lå bedet der som et hvitt (eller svart) lerret, og jeg kunne begynne fra bunnen av og plante i vei i det som nå skal bli et rosa, gammeldags staudebed.
Foreløbig har jeg fått på plass et par typer geranium, anemone hybrid "queen charlotte", to forskjellige typer salvie, en astrantia major og en klosterpion.
Og noen småplanter av ettårige riddersporer "earl grey" og zinnia "envy" for å fylle opp litt og bryte litt med alt det rosa.
Gleder meg til å se det vokse seg til, det vil nok ta noen år å få det perfekt, og det største problemet er at jeg har jo lyst på alt oppi der.
Så jeg går og gjentar dette mantraet for meg selv:
"begrense seg, begrense seg, finere med mye av en sort enn litt av alt."
Vi får nå se.

Pellis Love

2009-05-20T22:17:00.004+02:00

Jobb-overload sørger for lite tid til hagestell, men pelargoniene i vinduskarmen- de jeg er såpass redd for at de ikke har fått komme ut enda- får stell og gjengjelder i imponerende monn.
Fikk et snev av pellis-syken i fjor, men klarer å begrense meg til å samle bare dem jeg synes er aller finest.
Det begrenser seg jo til kun ca. hundre sorter, og det er jo ingenting når jeg ser på de virkelige samlernes lister.
Foreløbig har jeg bare noen få, men er til gjengjeld veldig fornøyd med dem.

Honeywood Suzanne som kom i posten i forrige uke og gikk rett i blomst.
Love!

Dresden Pink som jeg fikk som stikling i fjor er blitt stor, og innfrir på det sterkeste.

Vakker men navnløs, kanskje noen vet hva dette er for en?
(Bicolor-bladene i bakgrunnen bør gi en pekepinn for de som har greie på det, sammen med de røde støvbærerne. Master Paul? Chelsea Star/Diane/Gem?)

Nå venter jeg bare på å få se hva Cooks scarlet and white har å by på, og leter meg grønn etter en Peppermint Star.

Pellis er gøy!

Utflukt til staudegartneriet og barnas hage

2009-05-10T22:33:00.011+02:00

Under dekke av å ta med Cornelia på søndagsutflukt tok jeg i dag turen til nærmeste staudegartneri.
I utgangspunktet var jeg ute etter høstanemoner, men det hadde de ikke- derimot hadde de en hel masse annet fint som helt sikkert også vil kle bedet jeg skal gi en makeover kjempegodt.
Jeg klarte å begrense meg til:

To stk. Geraniun og en Astrantia.
Og så en pellis, en mørkerød fylt halvhengende en- lækker!
Cornelia fikk også velge seg en blomst, og den var selvfølgelig...

...ROSA!
En sommerverbena.
Da vi kom hjem måtte vi selvfølgelig plante den i det som skal bli barnas hagebit, og siden jentungen gikk til verks med en sådan iver og patos satte vi liksågodt i gang med å klargjøre hele området til planting med det samme.

Her hjelper hun til med å lage klatrestativ til blomsterertene,vi resirkulerte simpelthen fjorårets sukkerertstativ, vrei det inn i en ny posisjon, og vips!
Fint!
Etter at en trøtt og fornøyd nybakt hageeier hadde gått til sengs, fortsatte mor med liv og lyst.
Lufting, luking og bæring av stein til å gå på, så nå består minihagen av to bed med en rabatt mellom- bare sånn i tilfelle småttisene en dag skulle bli veldig uenige om hva som skal plantes der, da kan de ta en side hver.

Da jeg følte meg sånn passe ferdig med prosjektet tok jeg en liten befaring i hagen, og fant blant annet dette:

Markjordbær in spe, babyrips, èn enslig liten snøklokke som jeg satte i fjor og egentlig hadde avskrevet (de 14 andre glimrer fremdeles med sitt fravær, men er det liv er det håp.) , gulveis som er fine selv om de er gule.

Fin søndag!

Vår, hvitveis og bestemte barn.

2009-05-07T06:57:00.005+02:00

Vår!

Det er utrolig hvor mye man får gjort når man har barnefri.
(Liker egentlig ikke ordet "barnefri", det får det å være forelder til å høres ut som en kjip jobb, og det er det ikke. Bare litt slitsomt i av og til)
I går var jeg alene hjemme, og før klokka var elleve hadde jeg fått klipt rosene, ryddet hagen for rusk og rask, priklet sikkert 70 zinniababyer, slappet av og drukket kaffe.

Det var fint å være i fred og alene, men det var også fint å få dem hjem igjen.
Da de kom ville Corn på blomsterjakt.
Jeg har et svare strev med å få henne til å skjønne hvilke blomster som kan plukkes og hvilke som aller helst ikke skal plukkes.
Heldigvis har vi hvitveis på tomta, og de kan hun bare forsyne seg av, så i går tok jeg henne med på befaring.
Resultat:

Fornøyd med fin bukett!

-itte mamma ta bilde, je vil! (hun snakker totning)
OK, sutring fungerer ikke.

Gi meg kameraaaa!
OK, OK, la gå- ta bilde, da.

Sånn :)

En finfin 1. maifeiring!

2009-05-02T21:38:00.003+02:00

Mannen min spilte konsert på Parkteatret i Oslo, det var strålende vær, og prydkirsebærtrærne stod i full blomst langs Kjølberggata.
En herlig dag/ kveld, og i dag føler jeg meg sånn her:

Blogge om hage...
Hmmm, i morgen :)

Nytt familiemedlem!

2009-04-29T10:23:00.003+02:00

Vi har fått katt!
Vi hentet ham hos Dyrebeskyttelsen som hadde tatt imot ham etter en dyrevernssak der en hel bråte med katter hadde blitt fraflyttet og etterlatt på en låve for å klare seg selv.
Etter hva jeg skjønte var moren så syk at hun måtte avlives, derfor er han flasket opp av mennesker.
Det vil si en veldig kosete og trygg katt som har tatt både hund og barn i sitt nye hjem på strak labb.

Han er rett under året og har bodd mesteparten av livet i et bur i kattehuset hos Dyrebeskyttelsen.
Jeg prøver å forestille meg overgangen fra et liv i bur på ca.2x3 meter som du deler med 4-5 andre katter til å plutselig ha fri tilgang til 150 kvadratmeter.
Og så det store utenfor.
Om 2-3 uker skal han få lov å komme ut for første gang siden han var bitteliten.
Det må jo være fantastisk!

Besøket hos Dyrebeskyttelsen gjorde veldig inntrykk- særlig de nyankomne kattene...
Syke og redde, noen var avmagret, andre hadde infeksjoner.
Jeg blir helt kvalm når jeg tenker på hva som bor i mennesker som utsetter dyr for sånt.
De har en liten Josef Fritzl i magen alle sammen, har de.

Skulle gjerne tatt med fler for å avlaste damen som ofrer det meste for disse dyrene,
men det holder med èn i første omgang.
Om jeg skal ha fler etter kvert er jeg ihvertfall ikke i tvil om hvor de skal komme fra.