...at det finnes en del saker her i verden man gjerne skulle hatt annerledes, men som det er vanskelig å gjøre noe med.
Noen ting er utenfor ens kontroll, som naturkatastrofer, andre er slike man kanskje føler man kunne gjort noe med om man bare jobbet hardt nok, som klimaproblematikk og hungersnød.
Selv om det til tider føles overveldende og nytteløst,
er det allikevel en liten engel som sitter der på skulderen og sier:
"Det nytter!"
Moje Hammarberg og kjempebjørnekjeks
Siden dette er en hageblogg, vil jeg bruke eksempelet ugress.
Uten sammenligning for øvrig (med hungersnød og naturkatastrofer) så klart- men som et eksempel på noe som kan føles som et stort problem som er vanskelig å løse.
Men det går hovedsaklig på hvilken innstilling man har.
Noen ganger tenker jeg at
"Nå! Nå er det nok, nå skal jeg få has på jævelskapen, èn gang for alle!"
Så står jeg der med Round Up- sprøyta og det slår meg hvor idiotisk det er å forgifte omgivelsene sine på grunn av et forfengelig innskudd om at man vil ha en ugressfri hage.
Gress og forglemmegei
Når man bor på landet er det dessuten frø over alt, og det vil dukke opp nytt så snart giften har sluppet taket.
Ingen har fordømt meg til å i all evighet å utføre nytteløst arbeid,
Så hvorfor legge byrden på meg selv?
Boot.
Reprogram.
Tusenfryd, markjordbær og kløver
Uansett er det hovedsaklig løvetannen som trigger kamplysten i meg,
gult, gult, GULT!
Og den sesongen er over for i år.
Nå er det prestekrager og kløver neste.
Og de er jo faktisk ganske fine.
Lupiner og iris
Klart jeg røsker ltt i gjerdevikke og krypsoleie når jeg ser det,
og ja, man luker jo litt i bedene-
Men det meste får faktisk stå, ihvertfall i utkanten.
Jeg gidder simpelthen ikke gjøre deugress til noe stort problem.
Dessuten har jeg noen i hus som synes de er de fineste blomstene.
Så vi skal nok få plukket alle lupinene før de frør seg.