God jul og dårlig pc-føre

Det er flere årsaker til at jeg oppdaterer så sjelden, dårlig med tid er èn årsak, men hovedårsaken er vel at mannen min har så mye drit på maskina som liksom skal bedre yteevnen dens at den krasjer hver gang jeg prøver å åpne en bildemappe.

Da jeg skulle finne et passende bilde til en god jul-hilsen var den eneste mappa jeg fikk lurt meg inn på en mappe med skannede bilder fra da jeg var liten, som jeg av en eller annen grunn hadde lagret som bmp-filer.

Det mest julete bildet jeg fant var dette:

Meg selv, ca tre år, sittende fast i do klamrende til en juleserviett som om den kunne redde meg fra å falle ned i kloakken.

 Om dette er tatt i jula vet jeg ikke, men det er jo en klassiker å glemme å kjøpe dopapir i den høytiden alle bæsjer desidert mest.

Vel, God jul til alle sammen.

Hilsen fra hibiscusland

Etter et par dager med regn, og et par dager med vandring, kjøring og hoderisting over at folket på denne øya har så dårlig oppfinnsomhet at hvert fjerde spisested  heter noe med "Zorba", har vi begynt å finne oss til rette her.

I dag har vi gjort dette:

På tide, med tanke på at vi faktisk bare har èn dag igjen før hjemreisedagen.

Ikke det at det gjør noe, jeg lengter faktisk hjem.

Men fint er det.

Zumzum...

Da er oppløpet i gang

Da var sesongen for dårlige bilder fra vinduskarmen i gang,

og det føles som hele verden er klar for juleoppløpet unntatt meg.

Som litt for travel småbarnsmor har det blitt ingen tid til blogging i det siste, og knapt med tid til adventspynting og denslags.

Men litt har jeg da fått gjort i stand:

...halvferdig adventskalender på plass i kjøkkenvinduet...

...såvidt påbegynt adventsstake...

(første søndag i advent kom som... Vel, julekvelden på kjerringa.)

...adventsstjerne og snøfnugg samt Rudolf på plass i stuevinduet...

...sprekkeferdige amaryllisknopper...

...og fyr på Jøtul 3.

Da er det viktigste på plass, og det får holde for nå.

Vinter på gang og ekle matvaner i rurale strøk

Det snør ute.

Det er kaldt.

Nå er det definitvt vinter, og ikke nok med det, det er snart jul.

Ihvertfall kan det se sånn ut på vareutvalget i butikkene.

Vintervarene i klesbutikkene har jo vært her siden september, men de øvrige butikkene  har til nå hatt oransje utstillinger for høst- og halloweenorienterte kunder.

Den siste uken har det midlertid endret seg, på mandag var kjøpesenterets fellesarealer fulle av paller med pappkasser, og sakte men sikkert endret de oransje utstillingene seg og smøg seg nesten umerkelig over i et mer lilla og rødt spekter ispedd hvitt og mer eller mindre grelle metalliske varianter.

Hos oss i blomsterbutikken har azalea og novemberkaktus, og hvert øyeblikk også julestjernen, tatt over arenaen etter lyng og sølvtråd.. 

I matbutikken kom julebrusen og -marsipanen allerede for noen uker siden, men det er ikke det jeg sikter til når jeg nevner ekle,rurale matvaner i ovrskriften.

Det som aller mest skiller matbutikkene  på landet fra de i byen disse firekilosbakkene med medisterdeig.

Gigantiske ekkel-rosa bokser.

Noe sånt har jeg aldri sett i en butikk i Oslo.

Og ikke nok med det, du finner egne flerkilosposer med bare ister, og med spekk.

Samt kilospølser med størknet ribbefett.

Jeg kan forstå medisterdeigen, den lager de jo medisterkaker av.

Mange.

Ister og spekk tipper jeg blir brukt til sylte og annen tradisjonell julemat, kanskje pølser, og ribbefett serveres jo gjerne i bøtter og spann til lutefisk.

Det jeg har problemer med å se bruksområdene til er de digre spannene med blod.

Eller "matblod" som det heter.

De eneste jeg vet sikkert at bruker sånt er blacmetallere som vil sette en ekstra spiss på sceneshowet.

Lager folk her ute virkelig blodpølse som "noe ekstra godt til jul"?

Usj!

Jeg skjønner i lys av disse observasjonene at for å skryte av at du lager julemat fra bunnen av her på Toten, må du slakte dyret selv.

Tror jeg får bestrebe en gyllen middelvei mellom dette og catering, og tror vel egentlig jeg er ganske normal i så henseende.

Til de av dere som har giddet å lese et helt langt innlegg uten bilder;

fortsatt god uke!

Og god matlyst.

(Om noen kan opplyse meg om hva disse tingene brukes til er jeg ikke bare kvalm, men også veldig nysgjerrig)

Materialsanking

I dag har jeg vært på matirialsanking.

Nå på høsten er det fint å plukke inn ting til diverse prosjekter man kan ta seg til utover vinteren med barna, julepynt, adventsstake, materialbilder, osv.

Det kan være mose, kongler kvist og kvas- hva som helst egentlig , er man kreativ nok finner man en bruk for det meste.

Denne gangen gikk turen til  Mjøsas bredd.

Det skulle sankes drivved (i den forstand det blir drivved i Mjøsa, det er noe med størrelsen og aktiviteten i vannet- den ikke er stor nok til at veden driver lenge nok og dermed blir "ordentlig" drivved, ser det ut til)

Viken II

Det er noe eget med slike grå  høstdager, kontrasten mellom alt det grå og de sterke høstfargene blir nesten litt uvirkelig.

Det var en fin tur, selv om jeg angret litt på at jeg ikke tok på meg gummistøvlene.
Mingus satte i alle fall pris på den lille utflukten.

Fangsten blei sånn passe.
"Ekte" drivved eller ei, skal vedde på vi får til noe fint med dette her:

Utfordring på frivillig basis

Jeg har tatt en åpen utfordring fra søsteren min , som i likhet med meg ikke er spesielt glad i slike, og da særlig ikke i å prakke dem videre  på folk.

Utfordringen er slik:

"1. Gå inn på Mine Bilder-mappen.

 2. Velg den 4. eller 7. mappen.

 3. Finn fram det 4. eller 7. bildet.
 4. Sett  inn bildet i et innlegg, og skriv litt om det.
 5. Utfordre 4 eller  7 nye, legg ut en link til dem du utforderer, og gi beskjed om utfordringen til dem."

Mitt bilde er nr.7 i mappe 7 og ser slik ut, etter litt maskering av tilfeldig forbipasserende:

Bildet er tatt i 2007, og er fra et arrangement i regi av det kinesiske miljøet i Norge som ville vise fram litt av det fine i kulturen sin, midt oppe i alt bråket om Kinas brudd på menneskerettigheter, som kom i kjølvannet av at Beijing ble valgt som vertsby for sommer-OL i 2008.

Jeg dro for å se, asiatisk kultur er tross alt fascinerende om man bare ser bort fra den totale bagatelliseringen av menneskeverd.

Hele arrangementet var dessverre en farse- en OL-reklame kombinert med apeller fra sinte mennesker som mellom linjene klandret verden for å urettmessig beskylde dem for ting som jo faktisk er helt sant.

(Nå blei jeg faktisk litt deppa av å tenke på det.)

Innimellom dette var det noen fine innslag som sverddans, sang, og altså denne paraden.

Jeg har ikke tenkt å sende denne videre, men utfordringen står fortsatt åpen til den som føler seg kallet.

Så mye hadde jeg, så mye fikk jeg igjen

Jeg er sikkert ikke den eneste her inne  som har et stofflager som er unødvendig stort.

Eller var unødvendig stort.

Jeg kjøpte lenge stoff, ikke mye, men litt her og litt der- loppemarked, ebay, stoffbutikker når jeg egentlig bare skulle ha en rull med strikk...

For en tid tilbake satte jeg shoppestopp for meg selv, og kjøpte bare stoff til definerte prosjekter, ikke noe mer "dette kan jeg sikkert bruke til noe en gang".

I det siste har jeg fått gjort litt innhugg i lageret, siden jeg på grunn av en slitsom tennisalbue ikke får gjort noe særlig i hagen, og derfor heller har brukt tiden på diverse inneaktiviteter som ikke fordrer spesielt store fysiske utskeielser.

(Det synes på bloggingen også, grenser for hvor interressante innlegg jeg får til om luking og raking, og løksettingen er vel ærlig talt heller ikke særlig interresant før til våren)

Bunken over kom til unnsetning da jeg en dag så meg lei på å tømme hele skapet i gangen hver morgen i leting etter bittesmå votter og luer som passer den ene og den andre:

Tadaa!

Hedvig har romfarere, Cornelia pudler.

Noe fuskepels og en rest ullfilt blei til:

...hetteskjerf.

Alt for varmt å bruke enda, men blir deilig å pakke seg inn i når kulda setter inn for alvor.

Og så var det plutselig mangel på store nok pysjer til Cornelia.

Hun har en favorittpysj, det vil si en favorittpysjebukse som blir brukt i kombinasjon med avlagte topper etter sommeren.

Derfor, med utgangspunkt i nevnte bukse:

 Loppisdynetrekk ("dette kan jeg sikkert bruke til noe"- eksempel) får nytt liv.

Denne lagde jeg i stad, og tror jammen jeg skal lage et par-tre til med det samme.

Superenkelt, kjempesøt og høyst anvendelig!

(Liten blomst for å se forskjell på bak og fram.)

Ellers må jeg vise fram min nye nålepute.

En muffin, med innebygd målebånd!

 Den alene er jo nok til at jeg får lyst til å sy :)

God helg!

1 år!

Gratulerer med dagen, lille venn!

bursdagsbarnet selv foretrakk kritt fremfor kake.

Jeg vil gjerne...

...rette en takk til rosebusken inntil veggen her ute, fordi den i disse dager blomstrer for tredje gang i år, noe som gir en følelse av ar sommeren ikke var helt bortkastet på hagefronten allikevel.

Og fordi den lukter godt og er pen å se på.

Og fordi den alltid , når den blir fotografert, ser ut som et sånt tacky 80-talls  3D- postkort jeg var så fascinert av da jeg var liten.

Endelig....

Når man har gått og hangla en stund, føles det faktisk befriende når sykdommen til slutt slår ordentlig ut.



Det er litt som når tordenværet endelig kommer etter at det har vært lummert lenge.



Ungene har (først den ene, så den andre) vært sjuke i 2 uker, og nå er det altså min tur.



Enormt dårlig er jeg vel ikke, men ille nok til at jeg holder meg hjemme fra jobb og mest mulig i ro- det vil si ikke gjøre husarbeid siden jeg blir faretruende kvalm hver gang jeg bøyer meg og svett av å bære klesvasken en etasje ned.



Calluna med beboere- nokså tacky, men med en veldig barneappell

Jeg er altså tvunget til å sitte med en bok og noe varmt å drikke og bare gjøre ingenting i et par dager.
Stakkars meg:)

HøstHelg

Helg i begynnelsen av september- det kan slå begge veier.

Denne helgen hadde vi litt av alt.
Planen var å sette tulipanløk på fredag, men da regnet det hunder og katter.
Formiddagen ble derfor tilbrakt henslengt i sofaen med latte og katte og strikketøy.


Å påstå at han hjalp til ville vært en overdrivelse.

Etter et par timer klarnet det såpass opp at en kunne dra på seg gummistøvlene og ta en tur ut.
Staudene i det rosa bestemorbedet mitt er fremdeles nokså små, men de gjør nok ut av seg til at jeg kan se hvordan det vil bli- og det vil bli fantastisk!




Akkurat nå er det enkle og fylte høstanemoner, duehode og salvie som ser best ut.
Det var for vått til å sette løk, men rydde på verandaen og pynte litt opp til helga kunne man jo alltids.




Det ble ryddet bort ca.48 tomme plastpotter, 3 enslige hagehansker, 2 tomme papirposer fra mine siste gartneriturer og ellers slike ting man finner på en hageglad persons veranda.
Det ble feid og det ble vasket, og de fleste pelargoniene fikk komme inn for høsten.
Fram kom noen potter jeg kjøpte da vi hadde salg på Mester Grønn forleden, den ene blei fylt med syrinhortensia, spirea og snøbær.




Ting ble omarrangert, og vips!
Ny følelse på veranda.
Høstig og friskt.
Og veldig rosa.
(Når jeg ser etter er hele dette innlegget veldig rosa, med unntak av støvlene mine.
De fantes ikke i rosa)
Men rosa er vel høstfarge så god som noen, bare den blir plassert i rett selskap.


Resten av helgen har det vært fantastisk vær, så fint at jeg ikke har ofret det en tanke å dokumentere noe av det med kameraet.
Bare nytt høstværet med familien.
Og løkene fikk jeg satt i dag mens minstemor tok seg en lur i vogna.

Det blir ingen premie til den som klarer å gjette hvilken farge det er på tulipanene :)

Nå er det jammen lenge siden...

... jeg har oppdatert her inne.
Delvis fordi vi har vært mye uten nett/ datamaskin i sommer, og litt fordi det er fryktelig vanskelig å komme i gang med blogging igjen etter et lengre opphold.
Mye har skjedd siden sist, først og fremst har jeg blitt tante til en foreløbig navnløs liten gutt.


Det andre store var å være forlover i min venninnes bryllup i København.


Brudebukett signert meg

Det var en fin tur, vi var blant annet i Tivoli (så klart), hvor vi holdt oss mest på bakkenivå og spiste candyfloss og lo av "barna" da de kom ned, grønne i ansiktet og proklamerte "Aldri mer!...OK, kanskje bare èn gang til!"

(beklager dårlig "lånt" bilde, men kameraet lå igjen på hotellet)

Jeg var nerdete nok mest opptatt av beplantningen, og tenkte det ville vært fantastisk å se den for 3 uker siden, siden det hele var litt på hell.
Det var veldig etter min smak, store krukker med rosa pelargonier, store trær, massevis av gammeldagse stauder- faktisk fant jeg ca. 75% av de jeg i år har plantet i mitt eget "gammeldagse bed"rundt omkring i Tivolis hage og rabatter.
Pluss en masse mer.
Inspirerende!
Så selv om man ikke er glad i karuseller og denslags er Tivoli absolutt verdt et besøk.

Hva gjør man...

Når regnet har en tendens til å begå bakholdsangrep på deg hver gang du begir deg utenfor døra?

Når det bare er dritt på TV, og modemet er kaput etter de siste dagers tordenstorm?

Jo, man løper ut i hagen hver gang sola skinner litt, og tar en rundtur for å se hva som er igjen etter værslaget.



Man konstaterer at det er ikke så ille; dog har de fleste sommerblomstene blitt feid av banen uten å ha fått gjort jobben sin skikkelig først, men de høstblomstrende staudene ser ut til å ta i et tak for å redde hagesesongen for meg.



Man kan sitte i en stol og se på barna leke på et teppe borti der, eller ta seg en tur og smake på bringebærene.
Kanskje luke litt.



Man kan lese litt i en bok, gynge litt i hengekøya mens man på bestilling fra avkommet synger "ro, ro, ro din båt..."

Og når regnet tar til på nytt, går man inn og baker muffins med eple og kanel,


koser litt med katten,


og finner fram strikkepinnene og starter på årets ulltøyproduksjon.


Det er slett ikke så verst.