Kanskje ikke 1000 plommer...

En fin søndag!

Vi har hatt strålende vær, og har vært ute hele dagen.

Vi hadde hyggelig besøk,

og vi fikk tømt plommetreet.

Nesten.

For man skal alltid la litt henge igjen til fuglene.

Eller er det bare noe jeg tenker fordi jeg er lat?

Det var faktisk en liten fugl som prøvde å jage oss bort da vi begynte høstingen, så da tenkte jeg den kanskje hadde interresse av frukten?

Eller kanskje var den bare terrirorial.

Jeg og assistenten min er ihvertfall enige om at det er slik man gjør det, og dessuten holder det når kurven er full.

Her er vi halvveis.

Treet selv gjorde dobbelt nytte da det i tillegg til å skjenke frukt også fungerer finfint som kurvholder :)

Til slutt blei det fullt, og vi ga oss.

Ikke 1000, men kanskje 3-400 stykker

-nesten 10 kilo deilige, gule plommer eier vi.

Men hva nå?

Hva gjør man med 10 kilo deilige, gule plommer- sånne som smaker søtt og sommer og som, i følge assistenten, dufter vidunderlig?

I fjor prøvde jeg å lage syltetøy av dem, men det blei ikke noe godt.

Foreløbig har jeg bare vasket og frosset dem så de ikke skal gå ad undas, og håper på inspirasjon til å få prossesert dem på tilfredsstillende vis.

Kanskje noen der ute har noen gode oppskrifter å dele?

I så fall blir jeg glad!

Høstbuketter

Litt tidlig med lyng for meg....

Da fyller vi krukker og vaser med buketter fra hagen i stedet.

Du kommer langt med en syrinhortensia og en snøbærbusk...

...og har du en prinsessespirea gjør den seg gødt, med sine mørkerøde blader.

Topp det hele med noen høstfloks og en villvinranke, og vips;

bouquet d'automne très belle!

Fin septemberuke!

Lurer på...

Her om dagen oppdaget vi at plommene var i ferd med å modnes, sørsida av treet er fullt av gule, deilig saftige plommer.

I dag sitter jeg og lurer på hvor vanskelig det egentlig kan være å bake vannbakkels.

Jeg prøver å finne måter å bruke plommene mine på, siden jeg ikke synes de blir noe gode som syltetøy, og kom over en oppskrift på vannbakkels med søt krem og plommefyll i et blad som må prøves; men gruer meg litt siden jeg har hørt at det er vanskelig å lykkes med vannbakels.

Noen ganger faller helt enkle ting meg veldig komplisert.

På den annen side synes jeg ofte ting beskrevet som vanskelig er enkelt.

Det kommer vel an på hvor håndlaget ditt heller.

Hvilken kategori vil vannbakkels havne i, tro?

Noen synes det er easy as pie, mens andre mener det er nesten umulig.

Noen synes ikke det er lett å lage pai, heller. 

Og så har vi det at komfyren min er fin og retro (les: gammel) men ikke særlig presis på temperaturene, har det vist seg etter et par - tre mislykkede makronforsøk.

Dette er tilfelle på lave temperaturer, men kanskje den er mer stabil på 200 grader?

Jeg har jo aldri svidd en pizza eller lasagne eller pai.

Bare makroner.

Hver gang.

Hmmm.

Vannbakkels?

Sånn kan jeg tenke i eninga.

Om alt.

Og ofte ender det med at jeg lar være å prøve ting fordi sannsynligheten for å mislykkes er såpass stor.

Noen ganger skulle jeg ønske jeg ikke trengte å grunne sånn over alt mulig, og bare kunne hoppe i ting  sånn som noen mennesker gjør

bare fordi de har lyst, og helt uten å tenke på konsekvenser.

Andre ganger er jeg glad jeg er tenksom- det har nok spart meg for mye trøbbel.

Men nå er jo ikke et brett med svidde eller sammenblattede vannbakkels noe å bekymre seg for.

Ikke i det hele tatt.

Men allikevel må jeg gjennom min vante runde med overveielser og fram og tilbake som skal gjennomgåes ved hver minste beslutning.

Skal jeg kjøpe denne jakka?

Prøve paraglidig?

Besøke Påskeøya?

Bake vannbakels?

Samme runde, uansett.

Vi prøver på lørdag.

Og får jeg det til kan vi kose oss med noe av det beste bakverket jeg vet om.

Og går det ikke,

skitt au.