Akkurat nå...

...har jeg bare lyst til å pakke meg inn i et ullpledd, krype opp i en god stol og se...




...og spise...

...litt i det sentimentale hjørnet i dag, ja...

I dag: stolper (Postwatch Friday)

I dag da Hedvig og jeg skulle ut og trille en tur i det fine været og lufte den nye strikkejakken hennes (som jeg ikke er reint lite stolt av, se her!)


(På respatexbordet)


(detalj erme)


(detalj knapp)


(med baby inni)

Vel, tilbake til poenget.
Vi var ute og gikk tur, og plutselig la jeg merke til hvor fine alle stolpene i bakken vår er.

(lykte-/telefonstolpe)

Man legger liksom aldri merke til stolper, de bare er der.


(telefonstolpe)

Oftest har de en funksjon, og derfor tenker man sjelden på dem som annet enn noe som bare står der fordi det er nødvendig.


Jeg ser ihvertfall ikke ofte to ganger på en telefonstolpe eller høyspentmast og tenker:
den var jammen fin.

(høyspentmast)

Men i dag var de mer tilstede enn vanlig, nok til at jeg stoppet opp og studerte dem, jeg fant det til og med for godt å gjøre et prosjekt ut av å fotografere dem alle sammen.



(naboens skigard, kanskje ikke helt stolpe, men nærme nok)

Kanskje var det solskinnet og den klare høstlufta som fikk meg til å legge merke til dem idag, kanskje mammamodusen min får meg til å se andre veier enn jeg vanligvis gjør; ikke vet jeg.


(telfonstolpe med dings på)

Jeg synes i alle fall de fortjener en presentasjon.



(utelyset vårt)

Så da fikk dere det.


(en som ikke bryr seg det spor om stolper)

Vind, vær og ammetåke

Forrige uke tenkte jeg at jeg måtte komme meg ut og ta noen bilder av de fine høstfargene.
Vi hadde strålende vær, og fargespillet var utrolig.
Men som de sier her oppe; det tar tid å værra totning, og ammetåka lå så tjukt at jeg ikke fant veien ut den dagen, den ligger faktisk såpass tjukt at jeg faktisk får gjort svært....
Vel, ingenting.
Dagen etter begynte det å blåse, og da mener jeg virkelig blåse.
Baby Hedvig er fremdeles liten og var så jeg ville ikke ta henne ut i ruskeværet, og da vinden la seg noen dager etter, var det ikke så mye som et løv igjen på trærne her oppe.
Ihvertfall ikke av de fine.
Heldigvis for meg er jeg glad i stammer, jeg synes faktisk ofte trær er penest nakne.
Så det blir stammebilder i steden.



Litt høstfarger klarte jeg å finne, men det begrenset seg til

...nyper...


...og berberis...

Til min forundring var det fremdeles litt blomstring på gang også:


...kornblomst...


...den standhaftige blomstererten...


...Og en løvetann(!)...

Skulle gjerne gjort litt i hagen, men det får vente til jeg er i bedre form.
Foreløbig går dagene bort med å amme, nynne, og strikke babytøy.
Og drikke kaffe.
Og skifte bleier, vaske tøy, lage mat, rydde og leke med storesøster.
Og lufte hund.
Og...
Hmmm.
Kanskje jeg ikke gjør "ingenting" allikevel.

Nattefrost

Idag måtte jeg skrape is av bilen, og det er bare å konstatere at høsten for alvor har gjort sitt inntog.
Jeg måtte røske meg selv ut av ammetåka og ta grep for de andre babyene mine; plantene som har vært ute på sommerferie måtte reddes inn.
De man ikke kan kle på som man kan med denne her:


Cymbidiumen ser ut til å bare ha hatt godt av friluftstilværelsen, de andre orkideene (Dendrobium og Epidendrum) burde nok vært inne allerede for en uke eller to siden.
Her har de fått midlertidig plass i et nokså kjølig og lyst vindu, får pleie dem vel, så kommer de seg nok:



Det tristeste var Hibiscusene mine, og da særlig Cyriacusen som jeg har jobba så fælt med.
Da jeg kom hjem fra sykehuset hadde de stått ute i regnet, og det var mye regn...
Så med denne påfølgende nattefrosten ser knoppene nå slik ut:


Neppe noe håp for dem, dessverre, og jeg som hadde gledet meg sånn....

Fuchsiaen står fremdeles med både knopper:


og frukter (kan man bruke dem til noe, mon tro?):



Men den bør vel også inn snart?
Har ikke så mye greie på slike, men vi prøver oss med overvintring i garasjen, så får det gå som det går...
Om noen har noen tips om overvintring, mottas de med takk.

Bortsett fra denne potensielle plantedøden må jeg si at Toten kler å ha høst- må nok ut å ta noen bilder i dag, det er absolutt nydelig i det klare været.
Fin høstdag til alle!

En ny merkedag!

Den 26. september blir vår nye merkedag her i familien, da kom nemlig Hedvig til verden.
Det hele forløp fort og kanskje også ganske dramatisk når jeg tenker på det i etterkant.
Vannet gikk ca. kl. 23, vi blei henta med ambulanse og var trygt på sykehuset ved midnatt og fikk beskjed om at dette ville nok ta en stund, riene var jo tross alt bare såvidt begynt å melde seg.
Det trodde jeg ingenting på, og Hedvig var nok enig der- for 00.59 blei hun forløst med hastekeisersnitt etter et tappert førsøk på å styrte ut i verden utenfor med føttene først.



Dramatikk til tross, alt gikk bra med oss begge og nå er vi hjemme og koser oss med å finne opp og ned på vår nye tilværelse, hele familien.
Så her er alt bare fryd og gammen og rosa babylykke.



Nesten... :)