Så spente han føre dei folane ti; men kråka ho sprengde alle di.

Jeg har tenkt på det før, og i dag slo det meg igjen da en flokk trakk over huset; kråkene her på Toten er enormt store.

Så spente han føre dei folane tolv,
så køyrde han kråka på låvegolv.

Jeg har aldri noe annet sted sett så digre kråker.


Så flådde han kråka og lema ho sund,
ho vog innpå seksten og tjue pund.

Noen av dem er godt større enn bikkja mi, og skremmer jevnlig vettet av ham når han er ute på ærend på jordet inntil her.


Av skinnet så gjorde han tolv par skor,
det beste paret det gav han til mor.

Nå er riktignok ikke bikkja mi særlig stor, men han hadde da aldri problemer med å hamle opp med park-kråkene i Oslo, eller søppelplasskråkene i Nissedal for den saks skyld.


Og kjøtet han salta i tunner og fat,
og tunga han hadde til julemat.

Hvorfor de er så store her vet jeg ikke, så vidt meg bekjent finnes det bare èn type kråke.
Ingen som har fortalt meg at det finnes en egen type grizzly-kråke som holder til i Oppland.


Av tarmane gjorde han tolv par reip,
og klørne han brukte til møka-greip.

Kanskje de har spesielt godt livsgrunnlag her, og dermed oppnår den ultimate kråkestandard.


Og nebben han brukte til kyrkje-båt,
som folk kunne sigla på frå og åt.

Ikke å se bort fra, de pendler over huset vårt på vei mellom jorder, skog, og Mjøsas bredd.
Og søpledunken på Kim's potetgullfabrikk.


Og munnen han brukte te mala korn,
og øyro han gjorde til tutar-horn.

Så her er kosten sunn og variert, ispedd en dash solsikkeolje.


Av augo så gjorde han stoveglas
og nakken han sette på kyrkja til stas.

Hvem vet, kanskje blir de til og med ekstra fine og blanke i fjøra av det ekstra oljetilskuddet?


Og den som kje kråka han nytta så,
han er ikkje verd ei kråka å få.

Ikke vet jeg.
Hei Fara.


P.S.
Har i ettertid blitt gjort oppmerksom på at det faktisk finnes flere kråkearter, og at dette sannsynligvis er kornkråka.
(Corvus Frugilegus)
Hva man ikke veit.