Puh...! Nå er jula over oss!

Før første gang opplever jeg nå hvordan det er å være tobarnsmor i (nesten) full jobb, som i tillegg til å ha pakket ca. 2000 julestjerner i løpet av de siste 3 ukene har måttet hamle opp med søskensjalusi og traumer fordi mor plutselig ikke er tilgjengelig hele tiden, samt prøve å etablere fine juletradisjoner i familien.

Det er jammen ikke lett, men jeg antar dette er en fase man må igjennom når en velger å få mer enn ett barn.

Jeg vil jo gjerne at barna mine skal få gode minner om jula hjemme.
I løpet av denne prosessen har jeg i tillegg til å bli ufattelig sliten og frustrert fordi jeg føler jeg ikke strekker til, lært en hel del ting:

-Jeg har lært at å gi en 2,5-åring en sjokoladekalender fordi man ikke fikk tid/råd til å lage en ordentlig kalender er helt på jordet.
En toåring har nemlig ingen begrep om "èn om dagen" og "i morgen".
Når dette barnet i tillegg viser seg og være ekstremt glad i sjokolade, er det kjørt.

-Det hun derimot har begrep om er "min!".
Så når hun får sin egen julepynt til å pynte rommet sitt med, skal den ikke henges opp, nei.
Den skal være med i senga, barnehagen, og som her, være med og leke med Play-Doh.


-Jeg har lært at det å bake pepperkakehus er ingen spøk, særlig når en aldri har gjort det før, og særlig ikke monteringen, da melisglasur kan være et lunefult materiale.
Men siden jeg tror på at for å bli flink må man satse høyt, gikk jeg liksågodt for et 7-kantet slott med vinduer av drops.
Jeg gikk tom for deig ganske fort, så det endte opp som 5-kantet;
"Heldigvis", tenkte jeg i mitt stille sinn da det skulle monteres.


-Og planen om å gjøre det til et estetisk og minimalistisk pyntet hus med bare litt hvit glasur og melisstrø på taket gikk i vasken etter at gubben ga klar beskjed om at pepperkakehus, det skal pyntes med nonstop og seigmenn i fleng.
Seigmennene fikk jeg sneket meg unna, og OK, det kledde faktisk litt sånn der vulgær godteriestetikk.
Bollywoodslott!


-Jeg har også lært at det å ta julekortbilder av 2 barn er ufattelig mye mer vanskelig enn når det bare er ett.
Det er jo kliss umulig å få dem til å se søte ut samtidig.
De fleste blei litt sånn finger i øyet eller øret, se hver sin vei og absolutt ikke inn i kamera enda mamma sang og tøysa og sto i.
Omtrent sånn:


-Jeg har lært at kos og kvalitetstid teller MYE mer enn ryddig og nyvasket hus, om man er i den situasjon at man må prioritere det ene foran det andre.
Og min høyeste prioritering akkurat nå er glade barn som ikke i all framtid forbinder jula med stress og mas og en mamma som ikke har tid til å kose med dem fordi hun er så travel med å lage det koselig til jul.


Jeg vil avslutte med et ønske om en
GOD JUL TIL ALLE SOM ÈN,
sliten eller ei,
jul blir det okke som.
Og vi har pynta og hengt opp føggelbænd, så nå gjenstår det egentlig bare å vaske gølv, så er det jul.
Men først må jeg pakke noen hundre julestjerner til.
(I dag er det førøvrig vintersolverv, så nå går vi mot lysere tider!)