tirsdag 7. september 2010

Lurer på...



Her om dagen oppdaget vi at plommene var i ferd med å modnes, sørsida av treet er fullt av gule, deilig saftige plommer.
I dag sitter jeg og lurer på hvor vanskelig det egentlig kan være å bake vannbakkels.
Jeg prøver å finne måter å bruke plommene mine på, siden jeg ikke synes de blir noe gode som syltetøy, og kom over en oppskrift på vannbakkels med søt krem og plommefyll i et blad som må prøves; men gruer meg litt siden jeg har hørt at det er vanskelig å lykkes med vannbakels.


Noen ganger faller helt enkle ting meg veldig komplisert.
På den annen side synes jeg ofte ting beskrevet som vanskelig er enkelt.
Det kommer vel an på hvor håndlaget ditt heller.
Hvilken kategori vil vannbakkels havne i, tro?
Noen synes det er easy as pie, mens andre mener det er nesten umulig.
Noen synes ikke det er lett å lage pai, heller. 


Og så har vi det at komfyren min er fin og retro (les: gammel) men ikke særlig presis på temperaturene, har det vist seg etter et par - tre mislykkede makronforsøk.
Dette er tilfelle på lave temperaturer, men kanskje den er mer stabil på 200 grader?
Jeg har jo aldri svidd en pizza eller lasagne eller pai.
Bare makroner.
Hver gang.
Hmmm.
Vannbakkels?
Sånn kan jeg tenke i eninga.
Om alt.
Og ofte ender det med at jeg lar være å prøve ting fordi sannsynligheten for å mislykkes er såpass stor.


Noen ganger skulle jeg ønske jeg ikke trengte å grunne sånn over alt mulig, og bare kunne hoppe i ting  sånn som noen mennesker gjør
bare fordi de har lyst, og helt uten å tenke på konsekvenser.
Andre ganger er jeg glad jeg er tenksom- det har nok spart meg for mye trøbbel.
Men nå er jo ikke et brett med svidde eller sammenblattede vannbakkels noe å bekymre seg for.
Ikke i det hele tatt.
Men allikevel må jeg gjennom min vante runde med overveielser og fram og tilbake som skal gjennomgåes ved hver minste beslutning.
Skal jeg kjøpe denne jakka?
Prøve paraglidig?
Besøke Påskeøya?
Bake vannbakels?
Samme runde, uansett.
Vi prøver på lørdag.
Og får jeg det til kan vi kose oss med noe av det beste bakverket jeg vet om.
Og går det ikke,
skitt au.

3 kommentarer:

  1. Så fine bilder du har vært ute og tatt!
    Jeg liker ordet "sammenblattet". Har aldri hørt det brukt av andre enn oss.
    Det var en gang (eller en serie ganger) jeg bakte vannbakkels, og jeg mener å huske at det slett ikke var vanskelig. Men jeg har kanskje ikke så høye forventninger.

    SvarSlett
  2. snedig, tenkte på deg og bloggen din igår da jeg bakte verdens beste eplekake og så ser jeg du har vært i min blogg og kommentert... Hmmm, vanilje det var det som gjorde jeg tenkte på deg og at det var lenge siden jeg så no innlegg fra deg ;)

    lurer på hva stjernetegn du er født under forresten....Hihi, vi har alle våre laster. Har en venninne som tenker slik på hva alle andre, spesielt naboene måtte synes og tro mens jeg repeterer drit i de, drit i de helt til hun fant ut at det egentlig var ganske så smart ;)Ikke tenk så my sjø;)

    kjør på du herlige kvinne!
    og som vanlig flotte bilder her inne, du har blikket ;)

    GundaKlem

    SvarSlett
  3. Hehe...gler meg til å høyre kor det gjekk..med vannbakkelsen og paraglidinga :)

    Her finn du produsenten av draume champagneglasa :)

    SvarSlett