Kjedereaksjoner

Denne sommeren blir bra, jeg kjenner det på meg.

Jeg har for eksempel fått meg verdens beste jobb.

For sesongen jobber jeg på planteskole/ hagesenter, noe som 

(unødvendig å nevne, kanskje)

er veldig inspirerende.

Dessuten tror jeg det blir fint vær og at sommeren blir lang.

Om det ikke skulle bli sånn har jeg ihvertfall den optimistiske følelsen å falle tilbake på, og det er jo ikke noe å kimse av, dèt heller.

Hagen min har de to siste årene lidd under min totale mangel på energi på grunn av småbarn.

Ugress har fått etablertseg, jeg hadde plutselig veldig mye bringebær, småtrær har slått rot over alt, plenen er vel snart mer mose enn gress.

men nå!

Energien er på tur tilbake, og det er utlyst krig mot uønskede elementer i hagen.

Inspirasjonen som følger det å være omgitt av gartnere og andre fagfolk med årevis av erfaring ,

det å se gamlefar sjøl, som grunnla planteskolen i 1959 ruslende rundt og stelle og ordne med baby-rhododendronene sine

er ubeskrivelig.

Og så plantene da, alle de plantene!

Det dukker stadig opp nye favoritter jeg ikke visste eksisterte en gang, og jeg har nok planlagt og replanlagt hvordan jeg vil ha hagen min opp til fler ganger allerede.

Og så får man ekstra energi av å ha en fysisk jobb ute i frisk luft, kondisen min er mange hakk bedre etter bare 3 uker løpende opp og ned på plantefelt og til drivhus med trillebårer fulle av

junisøtmispel og plommetrær, roser og jordbærplanter.

Jeg tror faktisk jeg har fått gjort mer i hagen de siste tre ukene enn det jeg gjorde i fjor og i forfjor til sammen.

Jeg har blant annet bygget dette bedet til min aller første rhododendron

-Cunningham's White-

som sto der så frekt uimotståelig at jeg bare måtte ha den med hjem,

enda jeg ikke hadde noe surjordsbed.

Det har jeg nå.

Et lite et, men dog.
 

Jeg har også gravd opp resten av rota til berberisen jeg fjernet i fjor og plantet en rose 

og en klematis der i stedet

  og fjernet to stygge, gule Potentillabusker med rå makt.

Jeg har kuttet  ned hele den forvokste  Forsythiahekken og fornyer den helt fra bunnen,

Tynnet ut det digre, eldgamle syrintreet mitt så det plutselig ser fantastisk ut selv uten blader,

og tatt bort noen tjuvetablerte eksemplarer av forvillede buskvekster, en mengde ugress av ymse slag,

og startet 

-Den Store Bringebærkrigen-

som sannsynligvis blir pågående i mange år fremover.

Jonna 1- Potentilla 0

Og barna har blitt så store at de klarer å underholde seg selv i litt mer enn 5 minutter av gangen, så jeg får faktisk tid til å jobbe i hagen.

Tenk, tid og ork!

Ikke verst.

Så får det heller være at noen plukker en tulipan eller to i et ubevoktet øyeblikk.

Den gjør seg jo så fint i vasen sammen med de andre.

:)