Hjem, kjære hjem

Det beste med å reise bort er som kjent å komme hjem igjen.
Og sånn reint bortsett fra at huset er like rotete som da vi dro, det fine men ubrukelige 50-tallskjøleskapet vårt hadde bestemt seg for å defroste seg og mangoen jeg glemte igjen i fruktkurven var blitt nesten flytende, var det herlig å komme tilbake fra slitsomme Oslo og spankulere litt rundt i hagen og se hva som hadde skjedd i løpet av de siste dagene.
Det er utrolig hvor mye mer som synes å skje på 3 dager når du er borte enn når du er til stede.

Det første synet som møtte meg var denne massakren:

Jaja, de var pene så lenge det varte, og snart er det fine frøkapsler der i stedet.

Noen små men fine liljer hadde karret seg opp i buskaset:

De lyserosa peonene står, eller rettere sagt ligger, i full blomst siden sist- så dem kutter jeg heller av og setter i vaser, ingen vits i at de ligger der på bakken hvor vi ikke ser dem.

Her i selskap med skogskjegg:

Den stakkars rosebusken ved hushjørnet som jeg endelig har klart å befri fra noen svært standhaftige rosesikader har klart a mane nok krefter til å presentere noen blomster:

Betlehemsstjernen har begynt på ny frisk:

Ellers begynner det spiselige i hagen så smått å friste:

Mmmmm....

Solbærene har begynt å få farge, og...

Margertene har endelig begynt å blomstre.
Disse gleder jeg meg til!

Konklusjon:
Hvis jeg synes noe ikke gror fort nok, er det bare å reise bort i 3 dager- hagen jobber jo dobbelt så hardt når jeg ikke er her.

De lurte meg....!

Forrige uke postet jeg dette innlegget hvor jeg uttrykte min yre glede over at valmuene mine ikke var de vanlige oransje, men derimot en besnærende fargeblanding av rosa, champagne og hvitt.

Men de forræderiske peek-a-boo-knoppene lurte meg; nå har de nemlig begynt å springe ut, og alle sammen er...

....Ja, nettopp; ORANSJE.
Så beklager til de som gledet seg til å få frøkapsler fra lekre, rosa valmuer til høsten, jeg var nok litt kjapp til å trekke konklusjoner angående disse lunefulle.
Men de er jo pene, der de står,da.

Dessuten matcher de det lille nipselammet jeg kjøpte på en lokal brukt- og antikk-butikk her om dagen, så nå benytter jeg anledningen til å presentere han òg:


Søt?

Sag- og sekatør-massakren, episode 1

Den gamle hagen vår har blitt mer og mer kratt-aktig etter hvert, og i dag har jeg gått bananas med sekatør og sag for å finne litt mer definerte former.

Først ut var en forvokst brudespireahekk.
Det som dukket opp bak rotet var:

-en stk. utsikt

-en stk. daglilje og et fuglebad

-en stk. pen busk med rosa blomster (sjasmin?)


Neste på lista var den eldgamle syrinen.
Den hadde masse gamle, halvdøde greiner nesten uten blader, og den fikk en makeover ikebana-style:

Ikke veldig fint akkurat nå (og resultatet kommer heller ikke særlig godt frem på bildet) , men planen er å la den få selskap av en klematis som kan pryde nedre del av den nakne stammen.

Neste prosjekt blir "rosehulen".
I et gjengrodd hjørne fant vi denne forfalne sitteplassen:

Skjønte ikke helt hva den gjorde der, og jeg hadde igrunnen bestemt meg for å fjerne hele greia, men nå blir det nok restaurering i steden.
Krattet den var gjemt i, altså det man ser når man sitter der, er nemlig:

...og "taket":

Med kraftig beskjæring kan dette glætt bli den fineste plassen å sitte i hele hagen.
Men det får bli når rosene er avblomstret, eller til neste år.
Alt til sin tid.

Dagens inneaktivitet: stiklingsformering

Det regner og regner så jeg får ikke gjort noe ute, men det er greit, for det begynte å hope seg opp med stiklinger i vann som måtte i jorda.

Barnerommet:
'

Her bor:

En liten oxalis

En gjeng med pelargoniastiklinger
("Ville de Dresden")

En liten pellis til, ("Bloomfood"),
samt noen Hoyastiklinger jeg har lovet bort
og en haug med Steviastiklinger i mer eller mindre tragisk forfatning.
Jeg sådde i våres 10 Steviafrø, 4 kom opp, og 2 overlevde kimplantestadiet.
Disse ble til gjengjeld fort veldig lange og raklete, så de ble toppet grundig for stikking.
Vi får nå se hvordan det går i vinduskarmen,
det begynner å demre for meg at jeg faktisk trenger et drivhus.

Blomstershopping som terapi

Når jeg er ordentlig hormonell og grumpete sånn som i dag, er det som funker best som terapi shopping.
Nå om dagen går det mest i blomstershopping, litt fordi det er sesong, og litt fordi det å handle klær når en er 25 uker på vei ikke er noen trøst- det ville om mulig gjort meg enda mer survete.
Så jeg tok med meg hund og barn og kjørte til den lokale staudegartneren for å se om de hadde noe fint.
Etter å ha sett meg litt rundt konkluderte jeg med at impulsshopping av stauder ikke er så lurt- det krever litt planlegging- heldigvis hadde de litt sommerblomster og andre fine ting også.
Jeg endte opp med:

En kjempefin hengepellis som knakk i to da jeg tok av bøylen dens, noe som gjorde meg enda mer sur, ihvertfall en liten stund.
Nå står resten i kjøkkenvinduet mitt:

På den lyse siden blir jeg nå nødt til å lære meg hvordan man best tar stiklinger av pelargonia mens den er i blomst, kan jo ikke kaste denne fine grenen.
Og det kan jo bli et fint prosjekt, tross alt.

Og så en kjempefin stemor
("Bowle's Black"):

Den minnet meg om GundaM's "Fløtepus Stemor" som jeg stemte på under
Frøken Stemor 2008-kåringen, så jeg kjøpte den selv om den hodt på å gå i frø.
Konklusjonen må bli at jeg nå føler meg mye gladere- terapien var, til tross for noen skjær i sjøen,
vellykket.

Dagen i dag passer meg ikke, så...

Nå blåser og regner det i en svært ubehagelig vinkel så jeg finner fram noen bilder fra en finere dag og later som
ingenting

Og legger til et soundtrack som passer til min liksom-dag

Jeg hadde helt glemt hvor fin Mungo Jerry var på håret, hadde mannen min hatt sann hårprakt kunne han godt fått lov til å ha sånn sveis.
Kottisene er ikke så langt unna, da.

Valmuenes hemmelighet....

...har kommet for en dag, og gjett om jeg er glad!
Det vil jo ingen ende ta med positive overraskelser i denne hagen; dagens er dette:




Ut fra bildene på prospektet til dette huset hadde jeg fått for meg at alle valmuene var av den klassiske rødoransje typen.
Fine de, altså, men kanskje litt kjedelig?
Men nå har de avslørt seg, og det ser ut til å bli et voldsomt valmueflor i hvitt, rosa, fersken og champagne.
Hurra!

Lyckliga pumpan

I går kveld fikk jeg nok en gang ånden over meg (rart med det, føler meg helt utslitt hele dagen, men så snart sola går ned våkner jeg til liv) og fikk gjort litt forefallende arbeid.
Denne gangen besto aktiviteten i å luke og gjødsle, og endelig få plantet ut gresskarplanten min som begynte å kjede seg i potta si.

Den fikk kugjødselkompost og masse vann, og sånn stygg duk siden den voksende magen min ikke akkurat er et pro for videre ned-på-kne-luking utover sommeren og høsten.
Den er av typen Baby Bear som får søte, små frukter på rundt èn kilo, opp til 10 pr. plante, så om jeg er heldig han jeg høste dette om noen måneder:


Får se da, om jeg fikk plantet ut i tide...

Rabarbrasaft og den første peonen

Inspirert av mitt eget navnevalg på den nye bloggen, en stor kaffe latte og en blogg jeg kom over på hageblogger for en tid siden (som jeg dessverre ikke husker navnet på så jeg får kreditert henne skikkelig), brukte jeg kvelden i går til å lage rabarbrasaft.
Har aldri gjort det før, men den blei faktisk så god at den må drikkes av glass med stett.

Gjerne sammen med vannmelon, sittende i en god stol mens man titter opp på dette:

(fuchsia "applause")

Ellers har peonene endelig begynt å åpne seg, og de er mye finere enn jeg våget håpe på:


Denne har fått plass i en vase i stua hvor den kan stå og pene seg på peishylla så jeg har noe å se på de korte øyeblikkene jeg oppholder meg innendørs om dagen.

Fant noen stokkroser på den lokale blomsterbutikken for et par uker siden,
og kjøpte med noen for å se hvordan de gjør seg- de frøsådde fra i år kommer jo ikke før til neste år.

Trodde jeg hadde myrdet dem (glemte å vanne borti kroken der de står), men så kom regnet, og nå er de blitt riktig så pene, om enn ikke så høye at de trenger noen stokk...

Ny blogg!

Jeg ville ha en blogg med flere muligheter, og har derfor flyttet hit.
Og jeg tar med meg hurdalsrosa mi:

Min gamle blogg het gabba gabba hey- et bygdeeventyr, og finnes her