onsdag 23. juli 2008

Blod og bringebær


Nå er vi hjemme igjen etter vårt årvisse oppmøte på Oslo Suscon (wings of desire), en bodysuspension-festival arrangert siden 2002 av vår venn og tidligere nabo Håvve Fjell.
Jeg holdt meg selv utenfor i år- gravid og fintfølende som jeg er, ville jeg mest sannsynlig ikke hatt mage til å titte på denne gangen.
Til vanlig synes jeg dette er nokså fascinerende, ikke fascinerende nok til å prøve selv (vel, hvem vet, mulig jeg lar meg rive med ved en passende anledning), men nok til å stikke innom hvert år og titte på.
Gubben var som vanlig med som sjåfør og deltager på arrangementet, og Cornelia synes det er kjempegøy å være med- sjelden en møter så mange rare mennesker på èn gang.


Fikk ikke tatt noen bilder i år, dette er av gubben i det han utfører et suicide/saxofon- eksperiment for et pår år siden.

Vel hjemme igjen kunne jeg konstatere at hagen min fremdeles er like kjedelig (den mangler liksom noe som blomstrer fra juli og utover, føles som sommeren er over allerede.), med unntak av bærbuskene som har begynt å fylles med modne bær.
Solbær og rips er straks klare for høsting, og i kveld høstet jeg første runde med deilige, store bringebær



De gikk, etter at vi hadde spist så mange vi orket, rett i fryseren i påvente av neste runde.
Når det er nok skal det syltes, og kanskje til og med saftes.
Mmmm, bringebærsaft...

onsdag 16. juli 2008

Kanel- the spice of many wonders

En hyllest til dette svært anvendelige krydderet er hva jeg har lyst til å presentere i dag.


Forhistorie:
Lillemor og jeg var på befaring i kjøkkenhagen, og da vi skulle se til gresskaret sto lille plutselig med maur opp til knærne, bokstavelig talt.
Under den mørke duken som er ment for å holde ugress nede var det tydeligvis perfekte forhold for å anlegge en gedigen tue, og da jeg lettet på den fant vi dette:

Æsj!
(Bildet er uskarpt, men jeg hadde ikke lyst til å være der lenge nok til å fokusere ordentlig)
Har egentlig ikke så mye imot maur, men i slike mengder og på et sted barnet mitt ofte sitter og pusler kan jeg ikke ha.
Så, what to do?
Gift er jo ikke noe særlig å bruke i kjøkkenhagen, men etter litt leiting på nettet fant jeg en mulig løsning;
KANEL?
For godt til å være sant- lett tilgjengelig, billig, økologisk og til og med velduftende.
Mulig det er allmen kjent, men for meg var det nytt at dette skulle ha noen virkning.
Noe skeptisk gikk jeg i krydderhylla og fant det fram- dette kunne neppe være særlig effektivt- men strødde det nå ut under duken allikevel, og etter bare 3-4 timer så det sånn ut:


Wow!
Maur hater virkelig kanel.
De har nok ikke flyttet særlig langt, men de er ihvertfall borte fra gresskarplanten.

Så derfor har kanel nå rykket mange hakk opp på brukbar-lista mi, akkurat nå er det faktisk favorittkrydderet mitt.
(Nest etter vanilje så klart, den ubestridte eneren, men den funker nok ikke mot maur)

I tillegg til å smake godt og skremme bort maur, har kanel vist seg å være effektiv mot en haug med farlige bakterier, og da særlig e.coli-bakterier, listeria-bakterien, gule stafylokokker og salmonella, og den har ofte virkning der antibiotikaen ikke virker lenger.
Tidligere forskning har blant annet vist at 1/2 teskje daglig i 40 dager senker blodsukkeret og triglyserider hos dem med type 2 diabetes med opptil 27 prosent. Denne reduksjonen kan sammenlignes med bruk av medikamenter.
(Overdreven bruk er derimot ikke å anbefale, da kanelen inneholder komarin som kan være skadelig for leveren.)
Jeg kunne holdt på med denne lovprisningen i flere kapitler, men jeg tror jeg har fått fram poenget mitt;
Jeg er svært imponert over hva noe jeg har ansett som et relativt dølt krydder kan utrette, og konklusjonen må bli
at kanel er og blir et vidunderlig krydder.

søndag 13. juli 2008

2 år - kort og langt på èn gang

I helgen har vi feiret 2- årsdagen til datteren i huset som seg hør og bør, med venner og familie til stede, og med alt for mye kake og action.
2 år kan virke lenge når man går hjemme med små barn og leder et heller monotont liv- det kan til tider være svært så traurig på personlig-utvikling-fronten.
Men 2 år kan også virke veldig kort når en ser tilbake og tenker på at dette:

En hjelpeløs liten en på under 2 kilo og 45 cm., har utviklet seg til dette:


En stabeis som helt fint selv kan bestemme at på bursdagen sin skal en ikke ha på seg finkjole og spise kaker- men faktisk vanne blomster ute i regnet i hverdagshabitt.
Ikke noe å si på den personlige utviklingen der i gården, nei.

Man trenger heldigvis ikke ha på seg fintøy for å ha det moro:

Og når man poserer med gavene sine trenger man ikke ha på tøy overhodet:


Dagen etter derimot, når gjestene har dratt og alt er tilbake til det vante, kan man godt ta på seg bursdagsstasen og tilføre litt ekstra glamour dagen derpå:



Litt sentimental må jeg medgi at jeg blir når jeg ser hvor stor hun er blitt på denne korte/ lange tiden-hun vil jo bare bli større og større fra nå, og aldri mindre igjen. (Øh, klart, og heldigvis for det)
Merkelig hvordan man kan sitte der med en liten baby og føle at ting aldri kommer til å forandre seg, og vips...!
Vel, nå er det snart på'n igjen, og jeg føler meg mye mer forberedt på hvordan ting forløper.
Samtidig som jeg har en liten forutanelse om at når jeg sitter der med en nyfødt baby igjen, vil nok tiden stoppe opp på nytt.
Det blir nok fint.
Men jeg gleder meg til det er min tur igjen!

En liten tilføyelse til slutt:



La aldri en anledning til å lage ostekake med gelèlokk gå upåaktet hen.
Nam!

søndag 6. juli 2008

Bursdagsgave til meg selv

Bursdagen min i år ble feiret med å grave litt i hagen.
Tilstanden min tatt i betraktning var det vel det mest utagerende jeg kunne tillate meg, og som det fremgår av dette paparazzibildet var jeg ganske fornøyd med det:


Jeg hadde nemlig tatt meg selv med på bursdagsshopping på hagesenter og kjøpt meg en klematis til å plante ved den gamle syrinen; noe som var lettere sagt enn gjort , siden gamle syriner har mye røtter og bedet i tillegg viste seg å være ganske grunt- kom ned til stein/masse etter bare 40 cm.
Men klarer en syrin å bli flere tiår gammel der, klarer vel en klematis å slå rot også, særlig når den får godt med gjødsel og en liten haug å vokse på:


Den er av typen "Ville de Lyon", valgt litt på grunn av fargen, men mest på grunn av at den liker litt skygge.
Og fordi den er en enkel sort, den er min første klematis og jeg har ingen planer om å mislykkes med den.
til neste år belønner den meg forhåpentligvis med noe slikt:


Jeg var også en tur innom det lokale staudegartneriet hvor de har halv pris på alt akkurat nå, noe som er ganske skummelt i grunnen, for det får det til å rykke kraftig i shoppemuskelen.
Nå har jeg allerede konstatert at impulsshopping av stauder ikke er noe sjakktrekk, men et par-tre baby-irisplanter har jeg alltids plass til.
De ser heller traurige ut der de står i mitt fremtidige irisbed, så jeg har stjålet et bilde av hvordan de forhåpentligvis kommer til å se ut og setter inn det i steden:


"butter and sugar"

Alt i alt må jeg konkludere med at jeg hadde en fin bursdag, til tross for at det selvfølgelig hadde vært fint med et glass vin eller fem på verandaen.
Men det får bli til neste år, og da vil jeg til og med ha enda penere utsikt enn jeg allerede har!

torsdag 3. juli 2008

Prosjekt Bambi-stol

En liten barnestol kan vel ikke være noen kunst å pusse opp?
Neida, det er bare å pusse og vaske den, male den i ny farge, lage en sjablong med søtt motiv og plassere det på setet.
Gjort i en fei.

Trinn 1- forberedelser:
Har vi alt jeg trenger? Sandpapir og powertools- jada, massevis.
Notat til meg selv:
-Kjeledresser er lagd for tjukkaser, og passer perfekt til gravide damer.
-Støvmasker holder ikke bare støv utenfor, de slipper ikke inn luft heller.

Trinn 2- pusse og vaske:
Begynner bra, vrrr...!
Notat til meg selv:
-Powertools funker dårlig på små møbler med kriker og kroker. Sats på powertålmodighet og nevekraft i steden.
Ferdig!
Spyle av støv med hageslange.



Trinn 3- male:
Spraylakk er fint, fort og gæli- psssst!
Notat til meg selv:
-Hmmm... Pusse bedre neste gang.
-En sprayboks inneholder ikke veldig mye.
-Insekter er virkelig ufattelig dumme.
-"Tørketid: 1 time" gjelder ikke når en har sprayet 7 lag for å dekke over slurvete pussing.





Trinn 4- sjablong:
Motivvalg var lett, siden Bambi-feberen herjer i huset.
Æsj, tom for sjablongplast- får bruke kalkèrpapir i stedet.
Notat til meg selv:
-Kalkèrpapir funker bare som sjablong om man er veldig nøyaktig.
-Liten flue kan velte stort lass: ikke prøv dette utendørs hvis det er mye mygg-du risikerer å kveppe til når en spesielt sulten en stikker deg akkurat der det gjør vondt,
og da blir det ikke nøyaktig.



Trinn 5- begynne på nytt, og gjøre det skikkelig denne gangen:
-Det får bli en annen dag.

Frøken Markblomst 2008

Det er ny missekonkurranse på gang igjen, denne gangen skal frøken markblomst 2008 kåres.
Også denne gang er konkurransen i regi av Moseplassen.
Det er en åpen konkurranse og alle kan være med, mer info
her

Så til presentasjonen:

Min kandidat er ikke av de største, hun går vel heller under betegnelsen petite-
Hun er en av dem som ofte blir oversett, noe som er synd , for hun er utrolig vakker.
Jeg vet ikke hva arten heter, men den er bitteliten og vokser i plenen
(sikkert andre steder også, men hun er som sagt vanskelig å få øye på).
Der jeg kommer fra har den bestandig gått under navnet Kristi øye,
derfor får hun navnet
Kristianne.



tirsdag 1. juli 2008

Et fint barndomsminne...

...oppsøkte meg plutselig i dag morges da datteren min plukket seg en stemor fra potta på trappa og begynte å demontere den.
Jeg skulle akkurat til å kjefte på henne da jeg kom på at akkurat det pleide jeg også å gjøre, og det var slik jeg fant (eller om noen viste meg det) stemoren i stemorsblomsten.
Hvis man plukker seg en stemorsblomst, gjerne en som har kommet litt langt, og først napper av det nederste store bladet, og så forsiktig lirker av den lille tappen som beskytter støvbærerne...




...Da sitter plutselig stemoren der i all sin prakt, med en overdådig kjole på sin grønne trone.
Det hadde jeg helt glemt...