Jeg vil gjerne...

...rette en takk til rosebusken inntil veggen her ute, fordi den i disse dager blomstrer for tredje gang i år, noe som gir en følelse av ar sommeren ikke var helt bortkastet på hagefronten allikevel.

Og fordi den lukter godt og er pen å se på.

Og fordi den alltid , når den blir fotografert, ser ut som et sånt tacky 80-talls  3D- postkort jeg var så fascinert av da jeg var liten.

HøstHelg

Helg i begynnelsen av september- det kan slå begge veier.

Denne helgen hadde vi litt av alt.
Planen var å sette tulipanløk på fredag, men da regnet det hunder og katter.
Formiddagen ble derfor tilbrakt henslengt i sofaen med latte og katte og strikketøy.


Å påstå at han hjalp til ville vært en overdrivelse.

Etter et par timer klarnet det såpass opp at en kunne dra på seg gummistøvlene og ta en tur ut.
Staudene i det rosa bestemorbedet mitt er fremdeles nokså små, men de gjør nok ut av seg til at jeg kan se hvordan det vil bli- og det vil bli fantastisk!




Akkurat nå er det enkle og fylte høstanemoner, duehode og salvie som ser best ut.
Det var for vått til å sette løk, men rydde på verandaen og pynte litt opp til helga kunne man jo alltids.




Det ble ryddet bort ca.48 tomme plastpotter, 3 enslige hagehansker, 2 tomme papirposer fra mine siste gartneriturer og ellers slike ting man finner på en hageglad persons veranda.
Det ble feid og det ble vasket, og de fleste pelargoniene fikk komme inn for høsten.
Fram kom noen potter jeg kjøpte da vi hadde salg på Mester Grønn forleden, den ene blei fylt med syrinhortensia, spirea og snøbær.




Ting ble omarrangert, og vips!
Ny følelse på veranda.
Høstig og friskt.
Og veldig rosa.
(Når jeg ser etter er hele dette innlegget veldig rosa, med unntak av støvlene mine.
De fantes ikke i rosa)
Men rosa er vel høstfarge så god som noen, bare den blir plassert i rett selskap.


Resten av helgen har det vært fantastisk vær, så fint at jeg ikke har ofret det en tanke å dokumentere noe av det med kameraet.
Bare nytt høstværet med familien.
Og løkene fikk jeg satt i dag mens minstemor tok seg en lur i vogna.

Det blir ingen premie til den som klarer å gjette hvilken farge det er på tulipanene :)

Nå er det jammen lenge siden...

... jeg har oppdatert her inne.
Delvis fordi vi har vært mye uten nett/ datamaskin i sommer, og litt fordi det er fryktelig vanskelig å komme i gang med blogging igjen etter et lengre opphold.
Mye har skjedd siden sist, først og fremst har jeg blitt tante til en foreløbig navnløs liten gutt.


Det andre store var å være forlover i min venninnes bryllup i København.


Brudebukett signert meg

Det var en fin tur, vi var blant annet i Tivoli (så klart), hvor vi holdt oss mest på bakkenivå og spiste candyfloss og lo av "barna" da de kom ned, grønne i ansiktet og proklamerte "Aldri mer!...OK, kanskje bare èn gang til!"

(beklager dårlig "lånt" bilde, men kameraet lå igjen på hotellet)

Jeg var nerdete nok mest opptatt av beplantningen, og tenkte det ville vært fantastisk å se den for 3 uker siden, siden det hele var litt på hell.
Det var veldig etter min smak, store krukker med rosa pelargonier, store trær, massevis av gammeldagse stauder- faktisk fant jeg ca. 75% av de jeg i år har plantet i mitt eget "gammeldagse bed"rundt omkring i Tivolis hage og rabatter.
Pluss en masse mer.
Inspirerende!
Så selv om man ikke er glad i karuseller og denslags er Tivoli absolutt verdt et besøk.

Hva gjør man...

Når regnet har en tendens til å begå bakholdsangrep på deg hver gang du begir deg utenfor døra?

Når det bare er dritt på TV, og modemet er kaput etter de siste dagers tordenstorm?

Jo, man løper ut i hagen hver gang sola skinner litt, og tar en rundtur for å se hva som er igjen etter værslaget.



Man konstaterer at det er ikke så ille; dog har de fleste sommerblomstene blitt feid av banen uten å ha fått gjort jobben sin skikkelig først, men de høstblomstrende staudene ser ut til å ta i et tak for å redde hagesesongen for meg.



Man kan sitte i en stol og se på barna leke på et teppe borti der, eller ta seg en tur og smake på bringebærene.
Kanskje luke litt.



Man kan lese litt i en bok, gynge litt i hengekøya mens man på bestilling fra avkommet synger "ro, ro, ro din båt..."

Og når regnet tar til på nytt, går man inn og baker muffins med eple og kanel,


koser litt med katten,


og finner fram strikkepinnene og starter på årets ulltøyproduksjon.


Det er slett ikke så verst.

Dusteroser fra Plantasjen

Her om dagen var jeg innom Plantasjen for å se på disse gammeldagse pelargoniene de hadde annonsert.
De var selvfølgelig utsolgt, men når en først er der må man jo ta en runde og se.
Jeg ble som sikkert mange andre fristet av tilbudet
"Roser, kun 49,90!"
og kjøpte med meg en New Dawn.


Jeg har ikke særlig greie på roser.
Var med på å plante noen på et anlegg en gang for mange år siden, så satte meg ned og grov i hjernebarken for å komme på hvordan det var med planting og sånn.
Dette er hva jeg kom på:

1. Kjøp roser med velutviklede røtter og stor rotklump.
Den gangen handlet jeg på Gjennestad, så det var ikke noe problem.
Plantasjen: strykkarakter, dette er jo nesten en barrotsrose, men med roten skjult i en knøttliten potte med løs jord så man ikke tør dra den opp for å undersøke den.

2. Podede roser skal plantes med podestedet 10-15 cm under jorda.
Plantasjen:


Say no more.

Vel, får vel putte den i jorda og håpe på det beste, samt notere meg bak øret at man ikke kjøper roser på Plantasjen.

Med en pris som tilsvarer en bunt tulipaner er det jo ingen skandale om det går galt, mer irritasjonen over at jeg sitter igjen og føler meg litt lurt og ganske teit fordi jeg ikke hadde gjort hjemmeleksa mi.
Blæ.

Merkelig vær og vitner om vår

Fra sprengkulde til regn til tåke til sterk vind og tøvær.
Ikke rart både planter og folk blir litt forstyrret.
Først hadde vi 15 minus, så blei det mildere og tåke, som sørget for høy luftfuktighet og rimfrost på alt.




(restene av utepotta fra i sommer, passifloragreiner som blei hengende igjen da planten ble klippet ned og flyttet inn, de siste rosene som gikk i ball på grunn av høstregnet og siden nærmest frysetørret i kurven sin, som får stå fordi de fremdeles dufter av sommer om man bare stikker nesa nærme nok)

Nå har det vært plussgrader noen dager, helt oppe i 8-9 grader, og bar mark titter frem.
Tok en tur ut for å inspisere bedene, uten noe håp om å finne noe.
Det er tross alt januar.
Men se hva jeg fant!




(restene av islykta mi, et par spirer jeg ikke vet hva er, men håper kan være snøklokkene jeg satte i fjor høst, og et lite blad -kanskje primula- samme hva det er; det er grønt!)

Vel vitende om at denne mildværsperioden snart er over og vil bli etterfulgt av to måneder til med hard vinter, kan jeg ikke annet en å føle en viss lettelse ved å se med egne øyne at vinteren som føles så eviglang faktisk vil ta slutt en gang.
Og det er ikke så veldig lenge til, heller!

Epilog

I forrige innlegg kunne jeg berette om hundens overdrevne interresse for løksetting, og jeg har siden det passet på som en smed så han ikke skulle få sjansen til å forgripe seg på bedet.

Han har hatt strenge ordre om ikke flytte på så mye som en sandkorn der, noe han heller motvillig har respektert.
-Men-
det finnes tydeligvis andre dyr i strøket som har samme interresser som lille Mingus, og som ikke tar ordre fra meg.
I dag morges ble jeg møtt av dette synet:

--Oj--
Vandalisme!
I ly av nattens mulm og mørke hadde Spøkelseskladden vært på ferde, gravd etter lukta og tatt med seg marikåpa i samme slengen:


Som om hærverk ikke er nok, Spøkelseskladden er en tydeligvis langfingret figur, og siktelsen utvides med tyveri,
bare 2 løk lå igjen:


Så hvem liker både beinmel og løk?
Ikke rådyr, og ikke hund.
Et mysterium...
Naboen holder en knapp på grevlingen, og jeg tror han har rett- men det finner vi vel aldri ut av.

Konklusjon:
Man skal ikke gråte over oppspiste løk, men noen forholdsregler kan man alltids ta;
Heretter blir det utelyset på og ikke mere beinmel her i gården.

Apèritif de jour: farine d'os

Mingus holder meg som oftest med selskap når jeg jobber i hagen, og under dagens løksetting var han mer engasjert enn vanlig, jeg brukte nemlig beinmel:

Mmmm, hva har vi her...?


Det lukter som... bein...? Nam! Men hvor er det?


Ikke grave, sier du?
Hva mener du med Narcisser- jeg kan jo helt tydelig lukte at det er BEIN!


Ok, ok, jeg kommer nå...
Skal bare snuse litt til på veien.


Jada, masa, du ser vel jeg er ute av bedet nå?
Har vel ikke dårlig tid heller...
Narcisser, pøh...

Løk, hurra!

Endelig er løksesongen i gang!
Nå gjelder det å være tålmodig og ikke plante for tidlig, været er lunefullt i år, og med alt dette regnet risikerer man at løken råtner, eller, om vi skulle få en varmeperiode seinere i høst, at det dukker opp forvirrede tulipaner i november.
Men noen ting bør plantes nå- og det var det jeg dro ut for å kjøpe:


Snøklokker og de klassiske bestemornarcissene.
Disse satte jeg også i fjor, men ingen av dem kom opp- muligens fordi de ble satt for seint, kanskje fordi de fikk feil plassering.
Så vi prøver igjen.
Som alle vet er det kliss umulig å stå foran et løkstativ og bare ta med seg det en hadde planlagt, og med hjem kom også:


Nikkestjerne, matbjørnestjerne (stjernehyacint) og gråkrone.

Egentlig er jeg fan av større grupper av èn sort når det kommer til løk, men dette skjer hver gang jeg handler dem; jeg blir stående med alt for mange sorter og klarer ikke bestemme meg- så da blir det litt av hver.
Dessuten må jeg jo teste ut hva som trives her, så kan jeg heller kjøpe mer neste år.
Og disse passer jo så fint sammen i farger og høydeforskjell at de kan regnes som ett punkt.
Flere unnskyldninger?
Dette er bare krydder- de store partiene med tulipaner må planlegges med mer omhu, og skal handles inn senere.

Og à propos tulipaner....


Disse minitulipanene falt jeg pladask for, så de måtte også med.
De er så små at de knapt kan regnes som tulipaner, vel...?
De blir bare 10 cm. høye, og litt knallfarger må man jo ha.
Nei,
nå har jeg ikke tid til å sitte her mer- nå skal jeg ut og putte dem i jorda.
God løksesong til alle sammen!