R.I.P. greip no. 2.
Stakkars det greipet som kommer hit, det risikerer snarlig avgang.
Jeg ødela et i fjor (samt en greinsaks, en mindre skade på en elektrisk hekketrimmer, to bøyde hagespader og en rett og slett oppbrukt løvrive), og nå har jeg sannelig knerta et til; og sesongen har jo knapt begynt!
Men det var et bra greip tatt i betraktning hva jeg ga for det (79 kroner på Biltema), og det fortjener helt klart en respektfull nekrolog.
Det leverte varene og sto meg trofast bi nesten en sesong sammenlagt.
Dette greipets bane var rota til en gammel berberisbusk jeg ville ha bort, og det er ingen spøk skal jeg si deg.
Det får være grenser for hva man kan forvente av et greip.
Men jeg fikk opp rota!
Vel, bortsett fra det har det gått opp for meg at jeg har:
1. blogget altfor lite i det siste
2. brukt så mye energi på å syte og klage over vinter, våren som aldri kommer, å,huff nå snør det igjen at jeg nesten helt har glemt å legge inn bilder av og fortelle om alt det fine som faktisk skjer rundt meg.
Men nå som April som gjør som hun vil (og hun ville ikke mye bra i år) er gått og skjønne, milde mai har kommet, merker jeg at tiden er inne for sesongstart for glade hageinnlegg.
Så nå begynner jeg:
Jeg vet ikke hvor glad en egentlig burde være for at fugler bygger rede under taksteinene, men jeg synes det er koselig og faktisk bittelitt romantisk med disse to:
Dette paret med det jeg tror er pilfinker har bosatt seg i taket, og har en god stund styrt noe voldsomt med redebygging, matsanking, kjefting på husets kjeledyr og hysterisk kvitring.
Av og til tar de seg en felleshvil i takrenna, og det er da jeg tenker at det er beundringsverdig og i menneskeperspektiv også nokså romantisk at et ungt par i etableringsfasen tross alt slit og harde kår klarer å hygge seg i hverandres selskap.
Nokså metaforisk, kanskje, men jeg lar meg rive med av naturens symbolikk.
Ellers blei jeg ganske entusiastisk da jeg fant denne lille greia her da jeg rakte løv i dag, en slags fiol jeg ikke helt har klart å artsbestemme enda.
Jeg er nokså sikker på at det er en Viola selkirkii Pursh ex Goldi, en dalfiol, men er ikke helt sikker.
Samme kan det egentlig være, for den er jo fin og jeg er glad i alle slags fioler-
og dette er nok et eksempel på at de små gledene gjerne er det som gjør dagen.
I alle fall for meg.
Gubben og gamla låg og droooooo...!
SvarSlettDet blir fint med litt flere innlegg fra deg fremover. :)
Hehe, jeg tenkte faktisk på den sangen da jeg holdt på, men siden gubben var opptatt med andre ting måtte jeg dra alene.
SvarSletthaha, ja den sangen tenkte jeg på og!
SvarSlettHer ødelegger vi spader og greip hele tida. Gubben spar og spar (det er jo alltids en rekke roser som skal i bakken.....og jeg velger ofte de stedene det har stått store trær fra før...- så litt rotsystem er det jo under jorda...) - men nå er vi lei av å "bare kjøpe en spade" - nå skal vi virkelig kjøpe en skitdyr en - og se om det endrer seg....
Smilte av blogginnlegget ditt om de unge i etableringsfasen, - vårstemning her gitt!
send sol så ting kan begynne å gro!
tone