Og så jeg som hadde tenkt å rake plenen i dag.

...Ja...

...Hva skal man si...

"If you can't say something nice... don't say nothing at all."

Trampe

(Bambi, 1942)

Puh, hardt å følge med...!

Her har vi gått i månedsvis og lengtet etter vår, sol lys og bar bakke.

På to uker har det gått fra tre desimeter snø på plenen til en og annen liten etternølerklatt som klamrer seg fast hist og her 

Nå går alt plutselig i rekordfart,

og jeg klarer simpelthen ikke å få med meg alt som skjer der ute.

Mesteparten av våken fritid blir tilbragt utendørs, og  vi har trappa og hagen full av hunder og katter og stemorsblomster, trehjulssykler, hageredskaper og barn.

Vi vasker og tørker gummibukser opå daglig basis, og har sølt ut bortimot en liter såpeboblevann allerede.

Da er det vår.

Ting og tang tyter opp av jorda (mest tang), og vi har som alle andre krokus, våriris, tulipanspirer, blåveis osv. osv.

Og rabarbra, så klart.

Vi har beskåret/maltraktert (Vet ikke enda, det er første gang vi gjør det) noen epletrær,

 sitter ute på trappa til det blir mørkt og bare puster.

Luker litt.

Planlegger og fabulerer.

Det er vidunderlig!

Men det mest vidunderlige av alt, sånn i hagesammenheng, er at  Leonard lever!

Han ser ihvertfall ganske levende ut.

Til tross for lange perioder med 25 minus og vel så det, null beskyttelse, og et relativt alvorlig overgrep begått av rådyr, som etter hva jeg har hørt ikke engang liker magnolia

Men det er dem-det vet jeg, for de har lagt igjen visittkortet sitt.

"Mamma, se, en bæsj!"

"Ikke ta på den!"

"Neida, jeg skal bare kikke litt."

 (pirk, pirk)

Jeg er helt over meg av hagefryd, og om han overlever dette lover, lover, lover jeg at han skal få på frakk til neste vinter.

For en helt!

God uke videre til alle mann alle.

Stemor Bonanza

En kjapp opdatering, siden det etter hvert begynner å bli flaut å ha et påskeinnlegg øverst på bloggen.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen:

Hvis du synes det går tregt  med plantene i hagen din (eller i dette tilfellet på planterommet), er det bare å dra bort et par dager, så skal de nok få fart på sakene.

Det er jo en stund siden den første stemoren sprang ut her, men da vi kom hjem fra påsketur var det den reneste bonanza på planterommet:

Hobbit ice blue, søt, nett og skranglete, har fått plass på trappa sammen med forglemmegei,

blått er årets vårfarge her i huset

.

Familien Chianti F1 er i storform.

Pleier ikke være særlig glad i hverken storblomstret stemor eller fargeblandinger, men angrer absolutt ikke på at jeg sådde denne her.

Ellers så finnes det et helt bed med Monkey Business, en annen fin blanding som har vist seg noe ensformig og bestå hovedsaklig av 2 typer.

Men de er fine, og planen er uansett å separere dem, så det går bra.

Den blå i forkant her lukter for øvrig helt fantastisk, hvilket jo ikke er noe minus.

Ellers har jeg fått meg en liten hjelper  der nede:

Da jeg fikk øye på denne da jeg var på ranunkeljakt på Plantasjen, var det første jeg tenkte:

"Æsj, den er jo full av fluer."

Og så tenkte jeg:

"Hmmm....!"

Og resultatet; null småfluer på planterommet!

God helg!

Picassokyllingen på eventyr

Bursdagsbukser

Jeg har lekt sydame igjen, og er kjempefornøyd!

Denne gangen er det bursdagsgaver til to små venninner av familien som fyller 6 år om ikke så lenge som står på plakaten

 Disse buksene har jeg sydd et par ganger før, og nå begynner det å bli på stell!

Mønsteret er fra hefte nr. 20022 fra danske Onion, lett modifisert. 

Den er enkel å sy selv om den har buede gjennomskjæringer istedenfor rette sidesømmer, og er kjempesøt på.

Det eneste jeg synes er vanskelig er å sy på kanten nederst på beina, så der bare putter jeg på et par cm. ekstra, bretter, syr, og setter i en strikk.

Funker like bra, så lenge buksa er ensfarget.

Litt ekstra pynt må man ha når det er bursdagsbukser:

Røde detaljer og stikninger (selv om jeg og min Janome Indigo 14 sliter litt med akkurat dèt)

Og selvfølgelig sløyfer.

Med Polkadots.

Når jeg tenker meg om har jeg faktisk kanskje sydd bukser til moren og ikke til barna, men får håpe de faller i smak hos mottagerne også :)

(Nå har du ihvertfall noe som matcher sofaen din, Siw!)

Jah, det blei fint!

Påskestemnimg på peishylla

 

Noe gammelt, noe nytt.

(Kylling og kanin fra Kremmerhuset, min gamle andesparebøsse fra da jeg var liten, svigerfarmors vase som hun fikk fra Oslo kommune for så og så mange års tro tjeneste i 1974.

Og så knasende friske påskeliljer fra Mester Grønn, så klart.)

Hyllepapir og shopping

Tenk at litt hyllepapir kan gjøre så stor forskjell!

I fjor sommer kjøpte jeg noen ruller med lysegrønt polkadot-papir på Clas Ohlson som bare har blitt liggende på en hylle.

Altså på rull på en hylle i et skap.

Da jeg begynte på vårrengjøring på kjøkkenet slo det meg at mine ellers så fine skrå 50-talls overskap med skyvedører hadde litt slitte hyllekanter, og da fikk jeg endelig tatt meg sammen og satt det på.

Det blei kjempefint!

(om enn noe vanskelig å fotografere)

Med så fine "nye"skap må jeg jo ha noe nytt å putte inni også.

Og ingenting passer vel bedre ti lysegrønt polkadotpapir enn melaminboller fra Rice?

Det ble en skuffende handletur til Oslo hvor jeg oppdaget at

Grünerløkka  ikke er hva det en gang var, og at alle jo var utsolgt for det jeg ville ha da jeg først fant butikker som førte merket.

Jeg synes fremdeles det er morsomst å shoppe i fysiske butikker med ekspeditører, med penger, poser, vonde føtter og overpriset lunsj på hypet cafè i oppskrytt bydel. inkludert i opplevelsen.

Men jeg fant altså ikke det jeg hadde lyst på, og måtte ta til takke med vonde føtter og overpriset lunsj.

Ikke helt det samme.

Vel, da er det bare en utvei: 

nettshopping.

 Annajohanna hadde akkurat det jeg var på jakt etter, ...:

til meg (Jada. Mer pasteller. Blir vel lei snart) , og....

...til barna.

(Bildene er lånt fra Annajohanna.no)

Hurra!

Kanskje neste bytur skal avvikles sånn: 

Gå rundt til man får vondt i føttene, og så spise lunsj på en internettcafè og handle derfra.

Eller handle på nett hjemme først, og så dra til byen og sitte på en benk i en park og spise is og se på alle som går forbi.

Gøy det og.