Epilog

I forrige innlegg kunne jeg berette om hundens overdrevne interresse for løksetting, og jeg har siden det passet på som en smed så han ikke skulle få sjansen til å forgripe seg på bedet.

Han har hatt strenge ordre om ikke flytte på så mye som en sandkorn der, noe han heller motvillig har respektert.
-Men-
det finnes tydeligvis andre dyr i strøket som har samme interresser som lille Mingus, og som ikke tar ordre fra meg.
I dag morges ble jeg møtt av dette synet:

--Oj--
Vandalisme!
I ly av nattens mulm og mørke hadde Spøkelseskladden vært på ferde, gravd etter lukta og tatt med seg marikåpa i samme slengen:


Som om hærverk ikke er nok, Spøkelseskladden er en tydeligvis langfingret figur, og siktelsen utvides med tyveri,
bare 2 løk lå igjen:


Så hvem liker både beinmel og løk?
Ikke rådyr, og ikke hund.
Et mysterium...
Naboen holder en knapp på grevlingen, og jeg tror han har rett- men det finner vi vel aldri ut av.

Konklusjon:
Man skal ikke gråte over oppspiste løk, men noen forholdsregler kan man alltids ta;
Heretter blir det utelyset på og ikke mere beinmel her i gården.