Det har vært dårlig med oppdateringer i det siste, og jeg føler at det er på tide å offisielt annonsere rugepause for en stund.
Grunnene er flere, men hovedsaklig kommer det av at jeg har 3 uker til termin.
Grunn nr. 2 er at det ikke skjer stort i hagen, ihvertfall ikke ting verdt å blogge om.
Som:
Alle eplene ligger på bakken fordi jeg ikke har orket å plukke dem.
det vi faktisk har i trærne er sopp, og....
...èn plomme...
Grunn nummer 3 er at jeg slett ikke føler meg kreativ, og er blottet for den skarpsindighet og vidd man trenger for å forfatte gode blogginnlegg- derimot er jeg overmannet av verpehormoner som forårsaker at hjernen min synes det viktigste i verden er at det blir vasket i kroken bak skapet (noe jeg selvfølgelig ikke kan gjøre selv, har bekkenløsning, må vite)
At jeg setter på Pride and prejudice for 3. gang på en uke og gråter like mye hver gang frøken Bennet bryter sammen og tilstår alt rundt sin overveldende kjærlighet til Mr. Darcy.
(Vel, det gjør jeg forsåvidt når jeg ikke er gravid, også)
For ikke å snakke om å prøve å forberede meg mentalt til setefødsel samtidig som jeg ikke vil tenke for mye på akkurat dèt.
For å avlede meg selv fra bekymringsfulle tanker, prøver jeg å tenke på koselige ting.
For eksempel Elvis.
Elvis er noe av det koseligste jeg vet om, han er trygg og veletablert i verden, og kommer alltid til å være der- det er litt sånn som vissheten om at jula kommer til slutt, uansett hvor lenge noen kanskje føler at det er å vente.
Jula kommer, og Elvis er der.
Egentlig synes jeg det er litt barnslig og naivt å like Elvis, i og med at det fantes så mange ordentlige artister både før, samtidig og etter ham som utrettet mye mer imponerende ting musikalsk sett.
Men han har nå allikevel en spesiell posisjon hos de fleste, meg selv inkludert.
Jeg, som Mojo Nixon, liker å tenke på ham på denne måten, at alt og alle har littegrann Elvis i seg, bortsett fra Michael J. Fox:
And for those more faint at heart, The Real Thing:
Med dette innleder jeg altså offisielt min rugepause, la oss håpe den ikke varer for lenge...
(Selvfølgelig vil dere bli bombadert med mushy post-fødselsinnleg etterpå, omhandlende livets under og fylt med bilder av en rosa rynketass som ingen andre enn jeg egentlig ser noe pent i- bær over!)
Grunnene er flere, men hovedsaklig kommer det av at jeg har 3 uker til termin.
Grunn nr. 2 er at det ikke skjer stort i hagen, ihvertfall ikke ting verdt å blogge om.
Som:
Alle eplene ligger på bakken fordi jeg ikke har orket å plukke dem.
det vi faktisk har i trærne er sopp, og....
...èn plomme...
Grunn nummer 3 er at jeg slett ikke føler meg kreativ, og er blottet for den skarpsindighet og vidd man trenger for å forfatte gode blogginnlegg- derimot er jeg overmannet av verpehormoner som forårsaker at hjernen min synes det viktigste i verden er at det blir vasket i kroken bak skapet (noe jeg selvfølgelig ikke kan gjøre selv, har bekkenløsning, må vite)
At jeg setter på Pride and prejudice for 3. gang på en uke og gråter like mye hver gang frøken Bennet bryter sammen og tilstår alt rundt sin overveldende kjærlighet til Mr. Darcy.
(Vel, det gjør jeg forsåvidt når jeg ikke er gravid, også)
For ikke å snakke om å prøve å forberede meg mentalt til setefødsel samtidig som jeg ikke vil tenke for mye på akkurat dèt.
For å avlede meg selv fra bekymringsfulle tanker, prøver jeg å tenke på koselige ting.
For eksempel Elvis.
Elvis er noe av det koseligste jeg vet om, han er trygg og veletablert i verden, og kommer alltid til å være der- det er litt sånn som vissheten om at jula kommer til slutt, uansett hvor lenge noen kanskje føler at det er å vente.
Jula kommer, og Elvis er der.
Egentlig synes jeg det er litt barnslig og naivt å like Elvis, i og med at det fantes så mange ordentlige artister både før, samtidig og etter ham som utrettet mye mer imponerende ting musikalsk sett.
Men han har nå allikevel en spesiell posisjon hos de fleste, meg selv inkludert.
Jeg, som Mojo Nixon, liker å tenke på ham på denne måten, at alt og alle har littegrann Elvis i seg, bortsett fra Michael J. Fox:
And for those more faint at heart, The Real Thing:
Med dette innleder jeg altså offisielt min rugepause, la oss håpe den ikke varer for lenge...
(Selvfølgelig vil dere bli bombadert med mushy post-fødselsinnleg etterpå, omhandlende livets under og fylt med bilder av en rosa rynketass som ingen andre enn jeg egentlig ser noe pent i- bær over!)
Ønsker deg en så innmari lett og ukomplisert fødsel som der er mulig å få til!!!!!Synes det er så koselig og komme innom deg og lese innleggene dine uansett om det dreier seg om hage eller ikke,jeg gleder meg allerede til at rugepausen din er over :O)Hvis den varer leeeeeeeeenge så kom gjerne innom og gi et lite livstegn på min blogg hvis du har lyst.
SvarSlettKlem fra Vibeke
Lykke til med alt du har fore. Og nyt at du kan sitte i sofaen og fortelle andre hva som må gjøres :)
SvarSlettHar ganske nylig oppdaget bloggen din, syns du har mye artig å fare med. Feeden ligger i Bloglines til du kommer tilbake.
Vææææh... Du vet vel det at jeg ikke liker særlig mange blogger og at din er en av de få? Jeg får vel ringe og være masete lillesøster i stedet, og følge med på den måten.
SvarSlettDen ordentlige måten!
Koselig hilsen tilbake fra deg :0)Ja de englene som Elisabeth lager er bare helt rå-fine!Hvis du sender meg adressen din på min mail: vibelien@online.no så skal du få en liten og søt overraskelse i posten av meg hvis du har lyst på :o)Du kan jo godt legge igjen adressen din på bloggen min men hvis du er som meg som ikke liker det så send meg den på mail!
SvarSlettKlem igjen.
Lykke til med rugingen og klekkinga:-))) Og rekner med du kommer tilbake med bilder av nurket ja.
SvarSlett;-)))
Alt godt ønskes deg for rugeperioden og ikke minst selve klekkinga!
SvarSlettDu har en del å tenke på for tiden ja. Du får kose deg masse nå før det lille nurket kommer :0) Lykke til med fødsel og barselperiode!!!
SvarSlettKos deg med rugepause.
SvarSlettVi andre er her vi.
Venter til du er tilbake med bilder av nurket ja. :)
Lykke til og ta vare på deg selv! :)
Lykke til med sluttspurten, har ei lita setejente eg og. Og ho vil framleis berre gjere ting på sin eigen måte, uansett kor bakvendt det er...
SvarSlett