I dag hadde jeg fri fra jobb, og med solskinn og lett bris (litt sånn kald bris fra nord, men dog) var alt lagt til rette for en fin og produktiv dag i hagen.
Med baby å passe på og et hus som trenger vask blei det ikke så mye tid til overs, men det er utrolig hvor mye man får gjort på et par halveffektive timer.
Først måtte jeg rydde spirerommet.
Der er det i ferd med å bli litt vel plantsomt, så stemor og pelliser og alt som tåler å starte herding nå måtte ut.
Og bra var det, for...
...sittekroken min blei jo riktig trivelig!
Men dette var ingen tid for sitting.
Alt av vinterdekke kom vekk fra bedene, jeg fikk begynt på den strabasiøse oppgaven det er å fjerne 4 velvoksne lupinkladeiser for godt, fikk tynna stikkelsbærbusken og lagd støttedingser til peonene så jeg slipper å ha dem liggende på bakken og blomstre i år også.
Gubben blei inspirert og fikk lånt seg en motorsag for å gjøre meg til lags ved å fjerne gamle, knekte og i-veien-stående busker , greiner og trær.
For eksempel:
Gammel leddved blir nytt klatrestativ for en villkaprifol, kanskje...?
På et tidspunkt satt han på en svaiende grein oppi "dverg"furua for å fjerne en brukket grein med nevnte motorsag.
Ganske macho ( og kanskje bittelittegranne idiotisk) -burde jo tenkt på å dokumentere det med kameraet men jeg var for opptatt med ikke å drite i buksa av frykt.
-erstatningsbilde, en kurv full av sommer-
Dette var et av de tilfellene jeg ikke klarte å holde mine dommedagsprofetiske tendenser i sjakk, og jeg så for meg fallende motorsager og menn, avkappede lemmer og det som verre er.
Men det gikk jo bra, og det blei riktig så fint.
Gleder meg til å fortsette i morgen!
På innefronten kom det en overraskelse, min forsømte Cymbidium har beæret meg med blomster:
Takk!
Med baby å passe på og et hus som trenger vask blei det ikke så mye tid til overs, men det er utrolig hvor mye man får gjort på et par halveffektive timer.
Først måtte jeg rydde spirerommet.
Der er det i ferd med å bli litt vel plantsomt, så stemor og pelliser og alt som tåler å starte herding nå måtte ut.
Og bra var det, for...
...sittekroken min blei jo riktig trivelig!
Men dette var ingen tid for sitting.
Alt av vinterdekke kom vekk fra bedene, jeg fikk begynt på den strabasiøse oppgaven det er å fjerne 4 velvoksne lupinkladeiser for godt, fikk tynna stikkelsbærbusken og lagd støttedingser til peonene så jeg slipper å ha dem liggende på bakken og blomstre i år også.
Gubben blei inspirert og fikk lånt seg en motorsag for å gjøre meg til lags ved å fjerne gamle, knekte og i-veien-stående busker , greiner og trær.
For eksempel:
Gammel leddved blir nytt klatrestativ for en villkaprifol, kanskje...?På et tidspunkt satt han på en svaiende grein oppi "dverg"furua for å fjerne en brukket grein med nevnte motorsag.
Ganske macho ( og kanskje bittelittegranne idiotisk) -burde jo tenkt på å dokumentere det med kameraet men jeg var for opptatt med ikke å drite i buksa av frykt.
-erstatningsbilde, en kurv full av sommer-Dette var et av de tilfellene jeg ikke klarte å holde mine dommedagsprofetiske tendenser i sjakk, og jeg så for meg fallende motorsager og menn, avkappede lemmer og det som verre er.
Men det gikk jo bra, og det blei riktig så fint.
Gleder meg til å fortsette i morgen!
På innefronten kom det en overraskelse, min forsømte Cymbidium har beæret meg med blomster:
Takk!
Grattis med ny runde med blomstring. Tenk, mine har blomstret siden jul - alle sammen. Nå er noen på hell, men det er helt fantastisk. 10 stykker i stua som blomstrer samtidig *lykke, lykke*
SvarSlettDe pelargonene, er det noen som har overvintret? I så fall skjønner jeg at jeg nok må skjerpe meg en hel del når det gjelder mine...
SvarSlettForøvrig forestilte jeg meg ikke bare avkappede lemmer, men hoder også, da vi skulle ta granene våre. Derfor klatret jeg tolv meter opp og tok grenene selv, med håndsag. Sikkert bittelitegranne dumt det også, men jeg bandt meg fast!
Tante Jul:
SvarSlettTo av dem er overvintret, den lyserosa kjøpte jeg forrige uke.
Det er ikke vanskelig,bare sett dem lyst og kjølig, jeg hadde mine i karmen på gjesterommet ved ca.10-15 grader, litt vann i ny og ne, rensket dem for døde blader og sånn i februar/mars, tok dem opp i varmere og lysere omgivelser, ga etter hvert litt næring, ev. ompotting om nødvendig.
Og, vips, klare for ny sesong.
Drepte et par også, fikk nok litt lite vann i forhold til lysmenden, men pytt, da har jeg plass til nye!
Hihi, så det holder ikke å sette dem i kjelleren og glemme dem helt hele vinteren, ikke gjødsle, ikke vanne, og ikke potte om?
SvarSlett