Uhell, inspirasjon og forklekjoler

Virkelyst er en rar ting.

I flere måneder har jeg sytt og klaga over hvor uopplagt og uinspirert jeg har vært.

Jeg har jobbet for mye helg og kveld, jeg er lei av vinter og så videre.

Og når jeg har fri får jeg ikke gjort noen ting.

Ganske gjengs vinterrefreng, egentlig.

På mandag hadde jeg et uhell (på jobb, så klart).

Jeg overanstrengte en av mine å, så atletiske lemmer i feil vinkel/ på feil tidspunkt da jeg skulle dra en glad unge på akebrett opp akebakken, 

og POPP, AU, hva skjedde?

Etter mye venting og fram og tilbake hos lege/på sykehus og timesvis med venting ble jeg sendt hjem med diagnose muskelruptur i leggen og  smertestillende på blå resept .

Æsj.

(Vel, egentlig var jeg ganske glad, for først trodde alle det var achillessenen som hadde takket for seg.

Det ville jo vært mye verre.)

Når ikke musklene virker, virker ikke noe.

Ikke kan man gå ordentlig, og alle bevegelser må kalkuleres på nytt for å ikke belaste muskelen unødig.

Nå har jeg stabbet rundt i to dager og tenkt på at det må være sånn det er å være gammel, jeg har tenkt på de med bekterevs, og på andre som har det sånn som dette hele livet.

Heldigvis heles muskler fort, og allerede i dag følte jeg meg bedre, helt til jeg snublet i dørstokken (vanskelig å løfte beina uten å anstrenge leggmuskelen, ser du), og da var det plutselig like vondt igjen.

Men uansett.

Det er jo når en er forhindret fra å gjøre ting at virkelysten kommer, og nå er jeg superinspirert!

Jeg har lyst til ALT, og har masse  kreative ideer i hodet.

Men jeg kan jo ikke gjøre noe!

Da kom jeg på en av de jeg tenkte på i går- ei jente fra hjembygda mi som måtte gå med skinner på beina da hun var liten.

Hun er fremdeles ufør, men hun er sydame!

Sy, det kan jeg gjøre.

Og jeg skal sy en forklekjole, en sånn har jeg tenkt på å sy lenge, men jeg har ikke noe mønster.

Da må man lage et.

 

Ikke så lett, selv ikke med super hjelp fra Ohelene sin blogg , så noe sverting har forekommet i prosessen.

Uansett hva jeg gjør ser det feil ut.

Men nå gidder jeg ikke mer, nå klipper jeg det ut, så er det bare å vente på at ungene kommer hjem fra barnehagen så jeg kan "prøve det på" og finne ut om det virker.

Gjør det ikke det, prøver jeg igjen.

Om jeg lykkes med å lage et mønster som fungerer, skal jeg sy den første i disse stoffene:

Bringebærrød babycord med et kjempefint marihønestoff jeg fant på loppis for leeenge siden til for.

Det må da bli bra?

Klart det blir.

Til arbeid!