mandag 16. august 2010

En fin dag :)


Når du spør de lokale her på Skreia om hvor det er fint å gå tur, svarer de "oppi åsen".
Hvis du lurer på hvor man kan finne bær og sopp er svaret det samme.
"Oppi åsen".
Nå har jeg snart bodd her i tre år, og jeg hadde enda til gode å besøke denne berømmelige åsen,
helt til i dag.
I dag har jeg vært på blåbærtur sammen med ei som er noe mer lokalkjent enn meg selv, og hvor dro vi?
Jo, oppi åsen, så klart.
Åsens fulle navn er Totenåsen, og den er et vakkert sted.


Det er også stedet du tar med barna dine om du vil arrangere litt nærkontakt med frittgående dyr. 
Det går sauer og kyr der som er akkurat passe trygge til at man kan komme ganske tett innpå om en opptrer forsiktig.
Sannsynligvis bor det mange andre og villere dyr der også, og det første vi traff på på vei oppover var faktisk hverken ku eller sau, men et  revepar.
Midt på lyse formiddagen.


Oppi åsen er det mer "fjellete" enn jeg trodde det skulle være, jeg hadde sett for meg tett granskau sånn som i resten av området her, men det var det ikke, ihvertfall ikke på ruta vår.
Det var myr og molter.
Molter har jeg aldri hatt så lett tilgjengelig, så jeg er ganske entusiastisk over det og håper jeg får anledning til å høste noen når de modnes; selv om det nok blir rift om dem, åsen er nemlig et svært populært sted, og totninger er turglade folk.


Oppi åsen er det desidert høst, og opp mot toppen er trærne rare og krokete og litt mindre, det er lav og mose i alle varianter, og en masse fine planter som trives i næringsrik våtmark.
Jeg fant ihvertfall to forskjellige typer marihånd.
Og myrull og pors.
Kameraet blei for det meste liggende i lomma, for jeg var for opptatt av å skravle og plukke blåbær og oo'e og ah'e over utsikten og hvor pent og eksotisk alt var til å huske å ta bilder.
Men èn blomst kunne ikke forbigås uten å dokumenteres.
Jeg hadde aldri sett den før, og den går rett inn på toppen av lista over de aller fineste villblomstene jeg vet om.
Etter litt forskning fant jeg ut hva det er for en;

Den er utrolig fin, og minner meg om sånne gamle emaljesmykker,
slike som folk har arvet av mormor.
Som fingrene i bildet bærer preg av var jo dette en blåbærtur.
Det sier seg selv at det å gå på bærtur i et populært turområde på en mandag etter en helg med knallvær ikke lover for den beste fangsten,
men det er heller ikke så viktig.


Jeg er storfornøyd med halvannen kilo blåbær, noen nye naturopplevelser, og tre timer med ustanselig skravling om stort og smått.
(Takk for en fin tur K.!)
Det blir nok ikke lenge før jeg tar turen igjen.

5 kommentarer:

  1. Det var nok en kjempefin tur . At utsikten er verdt å oje seg over så jeg jo sist jeg kom over der på vei til Toten -- nesten 380 grader rundt noen steder . Bildene var fine og morsomme som vanlig , men den blomsten , da !!! Tenk at det vokser slike vakre ting overalt rundt oss , og så går vi rundt og er slemme mot hverandre.

    SvarSlett
  2. Blåbææær!
    Jeg vil ut og plukke mer! Har vært på en eneste tur i år, og fikk vel fire-seks liter eller deromkring. Vil skynde meg å plukke mer. Her hjemme hos meg går vi ikke oppi åsen etter bærene, men bort til golfbanen. Og det er ikke verst, det heller :)

    SvarSlett
  3. Så fint at du delere slike god turopple
    velser med bilder og tanker! Her i huset er vi ofte på tur, hele året...og i vår natur er det flere varianter enn "oppi åsen"-typen. Vi har høye fjell;) Du å du for et flott bilde av denne jåblomen...nydelig. Enig med deg i at den minner om emaljesmykker, det burde iallefall være laget et slikt smykke! Håper du snart får deg en ny tur oppi åsen!

    SvarSlett
  4. Award til deg hos meg!

    SvarSlett
  5. Du skriver minst like levende som du prater:) Dine fortellinger live og her på fine bloggen er blitt en inspirerende venn..som du :)
    Takk for en fin tur!

    SvarSlett