Prosjekt Gammel-dame-blomster: Gloxinia

Etter noen år i blomsterbransjen har jeg sett trender komme og gå.
Da jeg begynte på 90-tallet skulle alle ha noe til å stå til den minimalistiske stål- og glassinnredningen deres, gjerne to rare løkblomster i selskap av noen knekte strå i skarp vinkel bundet sammen med 2,5 meter naturbast som kontrast.


I potter skulle det helst være grønt og stort, palmer og bromeliaceae i forskjellige varianter.
For ikke å snakke om Phalaenopsis-orkideen, som etter mitt skjønn kommer til å bli vår generasjons gammel-dame-blomst.


Så kom shabby chic og maksimalismen krypende, og "bestemorblomstene" kom tilbake, både som snittblomster, potteplanter og i hagesammenheng.


Peoner, for eksempel, på 80- tallet var de håpløst utdaterte, nå er de noe alle må ha i hagen sin.
Et par år på tidlig 2000-tall var nelliker kjempepoppis.
Tulipansalget øker fortsatt, og det er nå helt OK å samle på palargonier.
Hva blir det neste?


Min spådom er at potteplanter som Gloxinia (Sinningia Speciosa) og slektningen Streptocarpus vil komme tilbake for fullt.
Gloxinia må jo være, ved siden av Begonia, gammel-dame-blomsten over alle.


Den er en knollvekst, noe som byr på visse utfordringer ved driving (kanskje derfor den forsvant...?), og er i familie med kjedelige St.paulia.


Denne stygge planten med de vakre blomstene har sitt opphav i Brasil om jeg ikke husker feil, og stiller derfor visse krav når de kommer til temperatur og luftfuktighet.


De var ikke så vanskelig å komme i møte på den tiden alle hadde minst ett kaldt og mørkt rom i huset sitt, men med dagens tette leiligheter med tørr luft blir det noe verre.


Dog ikke verre enn at det lar seg løse ved en oasis-bit og et litt kjølig rom til dvaletid (gangen?), men det er ofte nok til at folk ikke gir seg i kast med videre driving etter at blomstringen er over.


Slektningen Streptocarpus fra Afrika har som oftest enda større og styggere blader, men da også til gjengjeld utrolig vakre, ofte nesten orkidè-aktige blomster.
Siden disse fremdeles er nokså upoppis og jeg er en nerd, må det jo gjøres et prosjekt ut av dette.


Første prøvekanin er denne fylte Gloxiniaen, og neste uke blir det vel en tur på planteskolen for å plukke opp en av de fine Streptocarpusene jeg så der.
Vinterens prosjekt!