Stillstand

Nå har det vært stillstand i hagen en stund, og i hodet mitt også, for øvrig, og dermed også her i bloggen.
Først var det regn som ødela det meste av roser og peoner alt for tidlig, så blei det så varmt at det som var igjen tørket ut fordi min etter hvert snart høygravide kropp nektet å fungere under slike temperaturforhold.
Nå er det derimot blitt kjøligere, og syndefloden kom ikke allikevel selv om det en stund absolutt så slik ut, og både jeg og hagen har så smått begynt å fungere igjen.

I går oppdaget jeg disse dagliljene:


Fargen er vanskelig å fange med kameraet mitt, men de er nærmest kobberfarget.
Riktig flotte, og en positiv overraskelse, siden jeg trodde dette var enda en tust med de gule jeg har så mange av.

Frukt og bær begynner også å nå høyden, bringebær har jeg allerede høstet i bøtter og spann, de første modne solbærene syltet jeg etter denne oppskriften (anbefales), og nå er ripsene helt perfekte, så dem skal jeg høste i kveld.


Den en gang så lille gresskarplanten er blitt svært så ommfangsrik og blomster kontinuerlig med digre, gule blomster:


Den har til og med begynt å sette et par kart (heter det gresskarkart, tro?)


Så nå gleder jeg meg veldig til å se om jeg klarer å drive dem frem.
Det fordrer blant annet at det fuktige været gir seg, så helt herre over prosessen er jeg jo ikke...

Dessuten har marikåpa jeg plantet tidligere i sommer beæret meg med en liten blomst:


Når jeg ser på den kjenner jeg at dette er starten på et langt og godt vennskap; den har fått ideell vokseplass og god jord, og jeg får en av favorittblomstene mine i bytte.
Grei deal.
Nå går jeg bare og venter på duftliljer, floks og solsikker, de er rett rundt hjørnet, og snart er det løksesong igjen, hurra!
Gleder meg allerede, jeg elsker å shoppe løk, det er en fryd å plante dem, og en enda større glede å starte sesongen med å gå rundt i hagen og oppdage hvilke som kom opp og ikke, hvilke som svarte til forventningene og ei.
Gleder meg allerede!