Der, ja.

Nå må vel til og med jeg, den store skeptikeren, innrømme at det er blitt sommer.

For når peonene blomstrer er det definitivt dèt- og her står, eller rettere sagt ligger, peonene omsider i blomst.

(Neste  år skal de få noe å støtte seg på, selv om jeg tidvis synes det har sin sjarm at de velter seg utover på den måten. Helt til man prøver seg på å bruke kantklipperen rundt dem.)

Og når utsikten din ser sånn ut klokka halv åtte om morgenen kan man ikke annet en å vedgå at det er et faktum som ikke står til å bestride.

Hurdalsrosene har også begynt å blomstre, endelig!

Jeg undersøker daglig peonen jeg plantet her forleden, for å forsikre meg om at den ikke har stagnert, og det ser lovende ut

Og denne lille skatten fant jeg bortgjemt i hekken- den måtte flyttes til  et sted der den kom bedre til sin rett, og står nå og pryder tusenfrydtrappa.

 

Riktignok har jeg en periode ufrivillig ferie, men jeg går ikke bare og lukter på blomstene.

Huset får sakte men sikkert en grundigere rengjøring enn på lenge.

Kriker og kroker.

Og så  har vi jo barnebursdag på trappene, og jeg får unna det jeg kan av innkjøp og forbereldelser allerede nå, siden jeg godt mulig får noe å gjøre før den tid, og da vil jeg plutselig ha dårlig med tid til sånt.

Det er detaljene som teller, og jeg er ute etter å skape noen tradisjoner.

Som her, en vimpelrekke jeg har sydd som skal bli fast bursdagsinnslag heretter.

I pausene mellom vasking,  kreering og blomsterlukting koser jeg meg med bursdagsgaven jeg fikk på forskudd av mannen min, mens jeg spiser Wasa Husmann med brunost:

"The Sookie Stackhouse diaries".

Komplett.

Jepp, hekta på True Blood.

Bøkene er vel ikke akkurat noe mesterverk, men de er underholdende, og de handler om vampyrer <3

Perfekt sommerlektyre.

Ergo, sommer!