En virksom time...

...har jeg hatt.

Jeg har gått på oppdagelsesferd i hagen og oppdatert meg på blomstringen.

Det er lite som har skjedd i den "kultiverte" delen, bortsett fra at noen busker og trær har begynt å blomstre.

Men det er alle de små skattene som popper opp innimellom og gjør det verdt å ha en ugresshage som gleder mest i dag.

Den fineste nyheten er at liljekonvallen har begynt så smått å blomstre, hvilket betyr at det bare er dager til jeg kan fylle huset med yndige, små buketter og deilig konvallduft.

Konvallen har i år fått selskap av det mest slitsomme ugresset i hagen min (nest etter løvetannen), fuglevikke.

Eller er det gjerdevikke?

Vet ikke- men den er ihvertfall innmari slitsom, og tar helt over om den får lov.

Det får den selvfølgelig ikke, men det er jo grenser for hvor aktiv man er på luking i villdelen av hagen.

Hvilket bringer meg over til det hyggelige ugresset. 

Markjordbær!

De er ugress i den forstand at de ikke er invitert og at de tar seg til rette absolutt over alt, men det er bare koselig.

Og om det ikke i år som i fjor blir veldig tørt rett etter blomstring, er faktisk snart hele verden bare jorbær.

Det blir fint!

Rapporten til nå bærer kanskje ikke mye nyss om den virksomheten jeg skryter av i overskriften, den delen kommer jeg til nå.

Virksomheten besto i å gå gjennom alle ubrukte frøposer fra i fjor og plukke ut dem det sto "sås direkte på friland" på, ta dem med ut, og strø dem ut på passende steder. 

Som mellom tulipanene der det vil stå ingenting når de blomstrer av.

Muligens er jeg litt seint ute med å så, ihvertfall de som er ettårige, og kanskje kommer noen ikke før til neste år og noen kanskje ikke i det hele tatt av de flerårige, men det er i alle fall bedre enn at posene ligger i en sigareske på hylla i stua.

(Ja, og så har Chinatown blomstret.

Den er kanskje mere rar enn pen, men jeg liker den- særlig bladene.)

Etter at jeg hadde sådd og vannet var jeg så inspirert at jeg ville trå til med noen større grep på den abnormt gedigne forsythiahekken min, så jeg gikk og fant fram regnmakeren.

Regnmakeren er egentlig en elektrisk hekketrimmer, men den har den egenskap at hver gang jeg finner den frem og plugger den i, begynner det å regne.
Så også i dag.
Det sluttet selvfølgelig igjen med èn gang jeg hadde pakket den bort, men da var virkelysten forduftet som dugg for solen.

Men jeg er fornøyd for dèt.