Puh...! Nå er jula over oss!

Før første gang opplever jeg nå hvordan det er å være tobarnsmor i (nesten) full jobb, som i tillegg til å ha pakket ca. 2000 julestjerner i løpet av de siste 3 ukene har måttet hamle opp med søskensjalusi og traumer fordi mor plutselig ikke er tilgjengelig hele tiden, samt prøve å etablere fine juletradisjoner i familien.

Det er jammen ikke lett, men jeg antar dette er en fase man må igjennom når en velger å få mer enn ett barn.

Jeg vil jo gjerne at barna mine skal få gode minner om jula hjemme.
I løpet av denne prosessen har jeg i tillegg til å bli ufattelig sliten og frustrert fordi jeg føler jeg ikke strekker til, lært en hel del ting:

-Jeg har lært at å gi en 2,5-åring en sjokoladekalender fordi man ikke fikk tid/råd til å lage en ordentlig kalender er helt på jordet.
En toåring har nemlig ingen begrep om "èn om dagen" og "i morgen".
Når dette barnet i tillegg viser seg og være ekstremt glad i sjokolade, er det kjørt.

-Det hun derimot har begrep om er "min!".
Så når hun får sin egen julepynt til å pynte rommet sitt med, skal den ikke henges opp, nei.
Den skal være med i senga, barnehagen, og som her, være med og leke med Play-Doh.


-Jeg har lært at det å bake pepperkakehus er ingen spøk, særlig når en aldri har gjort det før, og særlig ikke monteringen, da melisglasur kan være et lunefult materiale.
Men siden jeg tror på at for å bli flink må man satse høyt, gikk jeg liksågodt for et 7-kantet slott med vinduer av drops.
Jeg gikk tom for deig ganske fort, så det endte opp som 5-kantet;
"Heldigvis", tenkte jeg i mitt stille sinn da det skulle monteres.


-Og planen om å gjøre det til et estetisk og minimalistisk pyntet hus med bare litt hvit glasur og melisstrø på taket gikk i vasken etter at gubben ga klar beskjed om at pepperkakehus, det skal pyntes med nonstop og seigmenn i fleng.
Seigmennene fikk jeg sneket meg unna, og OK, det kledde faktisk litt sånn der vulgær godteriestetikk.
Bollywoodslott!


-Jeg har også lært at det å ta julekortbilder av 2 barn er ufattelig mye mer vanskelig enn når det bare er ett.
Det er jo kliss umulig å få dem til å se søte ut samtidig.
De fleste blei litt sånn finger i øyet eller øret, se hver sin vei og absolutt ikke inn i kamera enda mamma sang og tøysa og sto i.
Omtrent sånn:


-Jeg har lært at kos og kvalitetstid teller MYE mer enn ryddig og nyvasket hus, om man er i den situasjon at man må prioritere det ene foran det andre.
Og min høyeste prioritering akkurat nå er glade barn som ikke i all framtid forbinder jula med stress og mas og en mamma som ikke har tid til å kose med dem fordi hun er så travel med å lage det koselig til jul.


Jeg vil avslutte med et ønske om en
GOD JUL TIL ALLE SOM ÈN,
sliten eller ei,
jul blir det okke som.
Og vi har pynta og hengt opp føggelbænd, så nå gjenstår det egentlig bare å vaske gølv, så er det jul.
Men først må jeg pakke noen hundre julestjerner til.
(I dag er det førøvrig vintersolverv, så nå går vi mot lysere tider!)

Bye bye Bettie og takk for alt

Ikke var hun spesielt pen, ikke var hun smart, og ikke kunne hun danse.
Ikke var hun lykkelig, heller, etter biografiene å dømme, ikke blei hun rik av det hun gjorde.
De største kvalitetene hennes var vel egentlig å være ekstremt fotogen, svært uredd, og på rett sted til rett tid.
Allikevel har hun oppnådd å bli et ikon for mange, og kommer nok til å bli hengende høyt på stjernehimmelen i all tid, som den største av alle cheesecake-modeller, en bondagedronning, et humoristisk og nesten uskyldig innslag i en grisete bransje, et stilikon, og den aller, aller beste av sitt slag.

Rest In Peace, Bettie, dear.
Det fortjener du.

papirklipp og ukjent fugl

Som tidligere nevnt sysler jeg litt med papirklipp om dagen- det er veldig gøy (for oss som liker pirkearbeid), og resultatene blir jo fine!
Foreløbig har jeg stort sett brukt mønster funnet i bøker av Jens Funder-Nielsen, (som jeg fikk låne av min snille nabo Helen)
og selvfølgelig kreves det en del mer trening og materialkunskap/riktig verktøy før det blir helt bra.
Foreløbig prøver jeg meg frem, og...


...de ser de bedre ut....


...jo lenger unna du kommer...

Denne var riktignok litt avansert for en nybegynner som meg, men jeg har tro på at om en skal bli ordentlig flink i noe må man alltid sikte høyere enn sitt nåværende nivå.

Mønster er gøy, men etter å ha sett litt på nettet, skjønner jeg at papirklipp er my mer enn julepynt og ferdige mønstre - det er ikke så reint lite inspirasjon og ærefrykt arbeidene til Karen Bit Vejle inngir, for eksempel:

(Denne er i format 100 x 70 cm.)
Helt fantastisk, og noe å strebe mot om det viser seg at interressen ikke dabber av med det første.

Ellers fikk jeg besøk av en flokk utrolig søte fugler jeg aldri har sett før:


(Bildene er dårlige, da de ble tatt i hui og hast gjennom vinduet)


Kikket litt på fuglesider på nettet, men kom ikke over bilder av noen som ser sånn ut- de kan ligne litt på en type varsler, kanskje...?
Noen som kan fortelle meg hva det er for èn?

Favorittjulepynt del 2

Som tidligere nevnt heves toleransegrensen min for kitchy julepynt gradvis jo nærmere julaften vi kommer, og tydeligvis kulminerer det i romjula.
I fjor på vei hjem fra juleferie hos foreldrene mine i Telemark stoppet vi på Furulund Kro ved Stokke i Vestfold for å strekke litt på beina og spise rødspette og seige, kalde vafler.
Furulund Kro er en veikro lik de fleste andre veikroer, med unntak av èn ting:
Om man går ned i kjelleren for å benytte toalettet, står man plutselig ved inngangen til en diger cowboybutikk!
Der har de skjorter, beltespenner, lisseslips, hatter og støvler, og alskens rånestæsj til bilen din du bare kan drømme om.
De har kitchy "kunst" med ørner og ulver og indianere, og de har JULEPYNT!
Og hvilken julepynt!


Utvalget var ikke enormt, men det de hadde var erkeamerikansk og svært glorete.
Alt av kuler og slikt var store og fargeprakende, og det meste var generøst dekorert med glitter i alle farger.


Jeg var blakk etter jula, og sto bare der og stirret til øyet var stort og vått, og hadde bare SÅ lyst på alt sammen.
Tilslutt vrengte jeg pengepungen min og brukte opp bomstasjonmyntene mine på dette reinsdyret.


Et rosa reisdyr med glitter og blomster og gullgevir-hvordan kunne jeg motstå det?
Riktignok er det ufattelig grelt, men samtidig representerer det alt jeg synes var vidunderlig vakkert i barndommen.
Og jula er jo barnas høytid, så når passer det vel bedre å gå litt i barndommen?
Så ironien til tross, dette er og blir en av mine favoritter blant julepynt.

Så spente han føre dei folane ti; men kråka ho sprengde alle di.

Jeg har tenkt på det før, og i dag slo det meg igjen da en flokk trakk over huset; kråkene her på Toten er enormt store.

Så spente han føre dei folane tolv,
så køyrde han kråka på låvegolv.

Jeg har aldri noe annet sted sett så digre kråker.


Så flådde han kråka og lema ho sund,
ho vog innpå seksten og tjue pund.

Noen av dem er godt større enn bikkja mi, og skremmer jevnlig vettet av ham når han er ute på ærend på jordet inntil her.


Av skinnet så gjorde han tolv par skor,
det beste paret det gav han til mor.

Nå er riktignok ikke bikkja mi særlig stor, men han hadde da aldri problemer med å hamle opp med park-kråkene i Oslo, eller søppelplasskråkene i Nissedal for den saks skyld.


Og kjøtet han salta i tunner og fat,
og tunga han hadde til julemat.

Hvorfor de er så store her vet jeg ikke, så vidt meg bekjent finnes det bare èn type kråke.
Ingen som har fortalt meg at det finnes en egen type grizzly-kråke som holder til i Oppland.


Av tarmane gjorde han tolv par reip,
og klørne han brukte til møka-greip.

Kanskje de har spesielt godt livsgrunnlag her, og dermed oppnår den ultimate kråkestandard.


Og nebben han brukte til kyrkje-båt,
som folk kunne sigla på frå og åt.

Ikke å se bort fra, de pendler over huset vårt på vei mellom jorder, skog, og Mjøsas bredd.
Og søpledunken på Kim's potetgullfabrikk.


Og munnen han brukte te mala korn,
og øyro han gjorde til tutar-horn.

Så her er kosten sunn og variert, ispedd en dash solsikkeolje.


Av augo så gjorde han stoveglas
og nakken han sette på kyrkja til stas.

Hvem vet, kanskje blir de til og med ekstra fine og blanke i fjøra av det ekstra oljetilskuddet?


Og den som kje kråka han nytta så,
han er ikkje verd ei kråka å få.

Ikke vet jeg.
Hei Fara.


P.S.
Har i ettertid blitt gjort oppmerksom på at det faktisk finnes flere kråkearter, og at dette sannsynligvis er kornkråka.
(Corvus Frugilegus)
Hva man ikke veit.

Snø og favorittjulepynt

Siden vi hadde bar bakke og varmegrader på fredag, var planen å ta med barn og hund ut i skogen på lørdag og sanke materialer til adventsstaken.
Planen måtte midlertid skrinlegges, da vi ble overmannet av omgangssjuken og...


...snø!


...masse snø!

I steden tok vi en tur i hagen og vinduskarmen på materialjakt, og kom fram til en midlertidig løsning for staken:


Greit i grunnen, for da har vi en unnskyldning til å gjøre om på den hver uke :)

Samtidig fant jeg fram min desiderte favorittjulepynt, som fikk komme ut av den fancy emballasjen sin og opp i vinduet.
La meg presentere:


Noel Bloom


Decorina D'tree


Jaclyn Frost


Areatha Joy, og sist, men ikke minst:


Santina Claus.

Disse fine damene kjøpte jeg på Tanum til Cornelias første jul, med tanke på at de skulle bli den kjempefine pynten man ikke fikk lov å røre som de fleste har et minne om.
Selv husker jeg best de gamle glassfuglene med hale av fiberhår og klype på føttene som vi ikke fikk lov til å håndtere før øye/hånd-koordinasjonen var behørlig utviklet.
Men disse er hverken antikke eller knusbare, så selvfølgelig fikk hun lov a leke litt med dem (under det strengeste tilsyn av mor) før de kom på plass godt utenfor rekkevidde i vinduet.

Hadde helt glemt hvor koselig jul er når man er barn, og hadde egentlig tenkt å holde pynten på et minimum i år, men entusiasmen over pynten er virkelig inspirerende, så det blir MYE mer i ukene som kommer!