Oj...Frø omplasseres.

Sitter og leter opp info om plantene frøene jeg har bestilt blir til.
En av dem jeg har kjøpt frø til, rosa stormhatt på svensk, viser seg å være storhjelm (eller Venusvogn, som den også blir kalt), og får denne omtalen:

Denne dødelig giftige planten ble tidligere brukt som pilgift under jakt. Aconitum inneholder en av de sterkeste nervegiftene i planteriket, og er svært giftig overfor hjertet og sentralnervesystemet. Bortsett fra i homøopatisk form brukes derfor ikke storhjelm innvortes. Utvortes kan urten anvendes for å lindre kvestelser og nevrologiske lidelser, men aldri i åpne sår. Symptomer på storhjelmforgiftning er en brennende følelse på tungen, oppkast, magesmerter og diaré som fører til lammelse og død.

(sakset fra denne siden, som jeg herved takker og anbefaler)


Vakker, men dødelig, altså.
Selv om man sikkert må spise ganske mye av den for å få disse symptomene,
er det vel ikke akkurat førstevalget å ha i en hage der små barn leker.
Tror jeg må ta meg litt bedre tid til research neste gang jeg skal bestille frø, gitt!

Om noen føler seg kallet til å så dødelige men pene planter i hagen sin så gi beskjed, så sender jeg frøene i posten.

Første frøleveranse har ankommet!

Jeg har funnet ut at når jeg bestiller frø må jeg ta det i små porsjoner og i flere omganger, ellers blir jeg bare revet med og ender jeg opp med alt for mange frø, en kjemperegning, og dårlig samvittighet for de stakkars frøene jeg i stundens hete bestilte fordi de så fine ut- uten tanke på om de passer i omgivelsene/klimaet her og som derfor aldri vil få gjort det de er skapt for : spire.
Selv om det betyr at jeg må betale frakt flere ganger lønner det seg helt klart i lengden å gjøre det på denne måten.

Særlig når de ikke tar mer enn skr. 20,- i frakt, sånn som hos
Rara växter i Sverige.
Minsteordreprisen er skr. 100.- (ca.90 norske), og da får du til og med bonusfrø på kjøpet! Denne gang fikk jeg:

Denne bestillingen var med tanke på et bed jeg har foran huset som trenger en extreme makeover.
Det skal bli en mix av gammeldagse planter og kjære barndomsminner (går ut på det samme egentlig) og vil gå i grønt og rosa med blå innslag.
Stort sett rosa som havnet i kurven denne gang:

-rød solhatt
-rosa stormhatt (heter den det på norsk?)
-Moses' brennende busk- denne har jeg ikke noe forhold til, men den så spennende ut
-blå fylt akeleie
og
-kattefot som var en yndling da jeg var liten.

Jeg har med vilje stort sett gått for typer som kan såes direkte på friland siden jeg foreløbig har begrenset plass for innedriving.
Noen skal kuldebehandles, noe jeg ikke har prøvd før- utfordring!
(den største utfordringen blir vel å få gubben til å gå med på å sette termostaten på kjøleskapet på 3 i steden for 4 grader. Jeg får lokke med kald øl)
En anne utfordring er dette:


Jeg er litt engstelig for hvordan jeg skal få disse itty bitty frøene ut av posen og plassere dem kontrollert i jord meg riktig avstand og korrekt jorddekke over.
Tror jeg får klippe opp posen, gni den rundt i en potte med jord, drysse litt mer jord over og håpe på det beste.
Synes å huske jeg har lest om redskaper som kan være til hjelp ved såing av veldig små frø, men kommer ikke på hva eller hvor det var.
Noen tips?

Fantastiske knapper!

Jeg er med og konkurrerer om et gavekort fra herlige Snella & Petronella på Duften av erteblomster sin blogg.

Og mens jeg først er her, driver jeg gjerne litt ekstra reklame også, for maken til knapper!
Bare se her:


...isprinsesseknapper....

...mitt favorittinsekt øyenstikkeren i knappeformat, for ikke å snakke om...


...Rip Kirby og Modesty Blaise-knapper!
Genialt!

...pin up-knapper, og....

Egentlig er alle knappene deres så fine på hvert sitt vis at alle burde ta seg en titt, du finner garantert noe du liker.
Jeg kommer ihvertfall til å handle der!
Når jeg blir stinn av kroner og har et verdig prosjekt.
Eller vinner gavekort :)
Til Snella og Petronella kommer du ved å klikke på hvilket som helst bilde i denne posten.

Levende gardin i det perfekte orkidèvindu

Orkidèvinduet mitt har stått i et spektakulært flor siden november/desember, og nå begynner det å toppe seg- jeg har fått orkidègardin!


Det å ta gode bilder av et vindu med blomster i har jeg aldri fått til, men jeg prøver allikevel fordi dette er så fint at jeg bare må vise det frem.


Da vi flyttet fra Oslo i oktober 2007 kvittet jeg meg med brorparten av orkidèene mine og tok bare med meg 10, hvorav seks er Phalaenopsiser.
Disse seks ble plassert i panoramavinduet i stua med utsikt over Mjøsa, og siden de kom dit har de blomstret så godt som kontinuerlig.


Som regel kommer det minst 2 stengler på hver samtidig, og jeg har aldri hatt mindre enn 3 av plantene i blomst til enhver tid.
Denne gangen har de tatt en ny vri, alle blomstrer samtidig, de fleste har bare èn stengel, men til gjengjeld forgrener de seg og fortsetter å vokse seg lengre og lengre og produsere fler og fler knopper.

Det passer meg fint at de er så ivrige akkurat nå som det ikke er andre enn etterstrebere blant juleblomstene som har noe å by på blomstermessig sett, sånn som amaryllisen som overrasket med en tredje stengel og står der og blomstrer for seg selv.


Flott den og, men nå har jeg ooh'et og aah'et så mye over amarylliser så lenge at jeg begynner å bli litt lei, og de godt kan ta seg pause til neste år.
Sitter og planlegger vårpotter, jeg nå.
Og drømmer om alt jeg vil plante i hagen til sommeren.
Klatrehortensia.
Magnolia.
....Sukk....

Fornøyd frøken

Kjolene jeg sydde forrige uke er blitt en slager!

duploprinsessen
(prøv å ignorere rotet i hylla i bakgrunnen, det er bare hagebøkene mine som har en tendens til å flyte litt utover, særlig på denne tiden av året når planleggingen er i gang!)

Cornelia sier de er prinsessekjoler, og da er de vel dèt.

Finalist!

Min kandidat Carola er kommet til finalen i Frøken Frost-kåringen, så gøy!
Konkurransen er beinhard, og tanken på å dytte Frøken Snørose ned en trapp for å eliminere den sterkeste konkurrenten har streifet henne.



Men siden hun er like klok som hun er pen, har hun kommet fram til at seier smaker det best om man vinner på ærlig vis.
Om du vil hjelpe Carola videre kan du gjøre det her.

Rysjer, blonder og puffermer

Egentlig er jeg ikke spesielt rysjete og blondete av meg, men når det kommer til barneklær kan jeg strekke meg litt lenger.

Inspirert av et gråtende barn som ikke ville legge seg fordi den rosa pysjen var til vask begynte jeg (etter at det triste barnet var blidgjort med 5 omganger "soro, lille mann" og hadde sovnet) å rote i stoffhaugen min for å se om det fantes noe rosa nattkjolemateriale der.

Jeg fant noe bomull jeg kjøpte på ebay for leeenge siden som kunne gjøre nytta, og så var det bare å finne fram mønster og sysaker.

Mønsteret er et enkelt mønster fra Onion, og kan lages med lange eller korte ermer, som kjole eller topp.




Kaninstoffet er fra japan og er noe av det søteste jeg har sett, har bare ikke turt å lage noe av denne skatten før nå- det måtte et gråtende barn til for å få meg til å bruke saksa på det, ja.
Da kjolen var ferdig begynte jeg å lure litt på om den egentlig var litt for fin til å bruke som nattkjole, og da jeg var innom den lokale stoffbutikken for å kjøpe snørebånd til halslinningen kom jeg over denne blonden som avgjorde saken:


Med svaner og lotusblomster, sukk....
Jeg måtte sy en kjole til!
Og vips, ny nattkjole:



(Unnskyld dårlig bilde, tatt i farta)
Den har ikke fått snørebånd i halsen enda, men dere skjønner tegninga.
Snørebånd skal jeg av gårde og kjøpe nå, får bare håpe jeg klarer å beholde skylappene på når jeg går inn på stoffbutikken igjen, ellers blir det ratt flere kjoler!
Nå gjenstår det bare å se om de behager prinsessen.

Merkelig vær og vitner om vår

Fra sprengkulde til regn til tåke til sterk vind og tøvær.
Ikke rart både planter og folk blir litt forstyrret.
Først hadde vi 15 minus, så blei det mildere og tåke, som sørget for høy luftfuktighet og rimfrost på alt.




(restene av utepotta fra i sommer, passifloragreiner som blei hengende igjen da planten ble klippet ned og flyttet inn, de siste rosene som gikk i ball på grunn av høstregnet og siden nærmest frysetørret i kurven sin, som får stå fordi de fremdeles dufter av sommer om man bare stikker nesa nærme nok)

Nå har det vært plussgrader noen dager, helt oppe i 8-9 grader, og bar mark titter frem.
Tok en tur ut for å inspisere bedene, uten noe håp om å finne noe.
Det er tross alt januar.
Men se hva jeg fant!




(restene av islykta mi, et par spirer jeg ikke vet hva er, men håper kan være snøklokkene jeg satte i fjor høst, og et lite blad -kanskje primula- samme hva det er; det er grønt!)

Vel vitende om at denne mildværsperioden snart er over og vil bli etterfulgt av to måneder til med hard vinter, kan jeg ikke annet en å føle en viss lettelse ved å se med egne øyne at vinteren som føles så eviglang faktisk vil ta slutt en gang.
Og det er ikke så veldig lenge til, heller!

Happy birthday, Motown!

Plateselskapet Motown har i dag 50-årsjubileum, noe jeg håper blir storveies markert verden over.
At artistene nærmest var slaver for turnèarrangørene og kanonføde for seggresjonstilhengere er skyggesiden av en ellers positivt revolusjonerende bedrift som brakte fargede artister frem i lyset og skapte mang en hit jeg og millioner av andre har glede av den dag i dag.



Dagens soundtrack blir dermed "Baby,baby" med Supremes.
Enjoy!

Muffinlue! (..og muffins..)

Cornelia kom drassende med strikkebagen min her om dagen, og sa "Mamma stikke!"
"Ok...?"
"Hva skal jeg strikke, da...?"
"Mamma stikke lue Lelia"
Det var jo veldig målrettet, og pinnene hadde jo ligget i ro en stund, så hvorfor ikke?
"Du får plukke ut garn du, da- hvilken farge skal den ha?"
"JOSA!"
(-Romstere, romstere rundt i garnhaugen-)
"Og bjun"
Ok.
Det bærer på nett for å finne lueoppskrift, og hva er det første jeg finner?


En muffinhatt!
Perfekt.


Søt som bare det, men den blei dessverre litt for liten, og passer bast til lillesøster.


Mens jeg strikket kom jeg på hvor skuffet jeg blei da jeg for første gang fikk servert muffins i et barneselskap.
Jeg hadde aldri fått muffins før, bare sett dem i barnebøker og tegneserier.
I Donald hadde jo muffinsene alltid masse rosa glasur og et rødt bær på toppen, så det var vel noe sånt jeg satt og ventet på.
Og det vi fikk var noe kjip melisglasur.
Uten bær.
Nedtur!
(Men de smakte jo godt, da.)
Med dette minnet i hodet bestemte jeg meg for at Donald-muffins måtte prøves ut.




Fine?
Dessvere var de ikke like gode som de så ut...
At coctailbær smaker forjævlig vet man jo, men det er greit- de er jo mest til pynt (og for en og annen særing som faktisk liker coctailbær)
Men en dårligere kombinasjon av kake/glasur enn det jeg klarte å produsere kan vel knapt tenkes.
Stakkars Cornelia blei selvfølgelig ekstatisk når hun fikk se de rosa Donald-muffinsene.


Og skuffelsen var enorm da hun oppdaget at de smakte py.
Så i et forsøk på å rette opp en av mine egne barndomstraumer, skapte jeg kanskje en ny, bare omvendt.
Lurer på om hun vil huske det...?

Kaninkompiser

Kaniner er søte, det er vel ikke noe å diskutere.
Siden jeg på jobben allerede nå har begynt å planlegge påskebestillinger i hodet mitt, kommer kaninene hoppende frem fra glemselen, hoppetihopp.
For akkurat som jeg foretrekker reinsdyr og bambier fremfor nisser i jula, foretrekker jeg kaniner og lam fremfor kyllinger i påsken.
(Selv om kyllinger jo også er veldig søte)

The Easter Bunny

"Here comes Peter Cottontail

hoppin' down the bunny trail

Hippity hoppity

Easters on its way!"

Teddybjørner er også søte, men heller ikke de kan konkurrere med kaniner (synes jeg),noe som gjenspeiler seg i mykdyrparken her i huset.
Et lite utvalg:


Kaninveske fra H&M, Obaibi-kanin, hennes aller første kanin (uten navn), og favoritten Nina Ballerina som hun fikk av tante Kristine til jul i forfjor.


Nina Ballerina (her sammen med den eneste bjørnen i hurven, mest kjent som Bamsenmin) har vært gjennom litt av hvert, med tiden har hun blitt blind på det ene øyet, døv på begge ørene etter et ublidt møte med naboens hund, og er ellers ganske slitt både her og der.
Sko har hun heller ikke lenger.
Og så må hun ha bleie på, sier Cornelia.
Noen kunne en gang fortelle meg at dette var ingen leke- dette var et stykke design og burde sitte på hylla.
Hørt på maken til pølseprat- visst er det en leke, bare spør Cornelia.
Hun har jo lekt masse med den!
Ergo; en leke.

Og à propos leker.
Jeg har alltid sett litt skjevt til voksne damer som samler på leker. Menn også, for den saks skyld, de er nesten verre.
Dukkesamlinger.
Actionfigurer.
Star Wars-effekter.
Eller som med disse designlekene som liksom ikke er leker men samlerobjekter.
men jeg må nok bare bryte sammen og tilstå- jeg er en av dem!
Bortsett fra at jeg har kjempelyst på en Blythe-dukke (men det for bli en annen post, nå gjelder det kaniner), har jeg veldig, veldig lyst på en av disse her:




Hva gir du meg..?
De er jo noe av det søteste i hele verden!
Jeg fant dem på bloggen The Vintage Magpie, hun syr dem og strikker små jakker og skjerf og gir dem navn og personlighet, og så selger hun dem i etsy-shopen sin.

En annen kanin jeg gjerne skulle kost litt med er en av Buhni'ene til Niina Aoki:




Niina er illustratør under utdanning, og lager også en hel masse andre søte saker og ting som hun selger i etsy-shop'en sin.

Fine?
Superfine.

Hoppetihopp!